En far med en dyster hemmelighet tar med sin datter på konsert som viser seg å være noe helt annet enn det de forventet.
M. Night Shyamalan har lenge vært en ekstremt polariserende filmskaper blant kritikere og generelle publikum, hvor de største kritikkene mot ham har å gjøre med plot hull og en merkelig besettelse med måten han skriver dialog på, og hvordan disse replikkene høres ut i filmene hans. Dette til tross for at Shyamalan er en av få genuine auteurer i Hollywood som fortsatt lager oppriktige filmer med høy produktivitet. I Trap fortsetter han å pushe grenser for mainstream film, samtidig som han utnytter det som har blitt kjent som hans varemerke: The Twist.
Men til forskjell fra hans tidlige stil, hvor handlingen ofte sentrerte rundt den ene store tvisten, består Trap av en solid håndfull av dem, som dukker opp på rad og rekke. Fra et rent underholdningsperspektiv er det nok til å holde deg fastspent nedi kinosetet med oppsperrede øyne. Men filmen stråler kanskje aller mest i stålkontrollen Shyamalan og fotograf Sayombhu Mukdeeprom har over det visuelle språket. Hver eneste innstillig er nøye uttenkt, og bærer sterke, kreative meninger. De forteller alle hver sin lille historie- en intim detalj, som inviterer deg inn i dens verden av levende bilder. I sann De Palma-stil brukes det også i flere innstillinger et delt diopter, noe som rett og slett er beundringsverdig kinematografi. Bildet står svært sterkt i filmen, og tilbyr en enormt givende opplevelse for de som velger å sette pris på det.
Josh Hartnett leverer en enestående opptreden i det som forhåpentligvis blir en renessanse for ham. Jeg vil særlig trekke frem kontrollen han har over ansiktsuttrykkene og oppriktigheten i måten han leverer replikkene, som bidrar til å selge psykopat/pappa-rollekonflikten særdeles godt.
Når det gjelder dialogen kan jeg bare komme med en desperat bønn til alle som har tenkt å se Trap: Kvaliteten på dialog måles ikke gjennom hvor realistisk det høres ut, men hvordan den passer til og fremhever atmosfæren og de kunstneriske ambisjonene filmen prøver å formidle. Mange store navn som Wes Anderson, Yorgos Lanthimos og David Lynch lovprises for nettopp dette, men når det gjelder Shyamalan har folk en oppfattelse om at mangelen på realisme ikke er tilsiktet. Man kan jo lure på hvorfor.
Med Trap fortsetter M. Night Shyamalan sin glohete rekke med fantastiske filmer. Det er spennende, morsomt, sjokkerende og visuelt slående, og det er uten tvil blant årets beste filmer. Hva mer må mannen gjøre for å få respekten han fortjener?
"Trap" regissert av M. Night Shyamalan. Med: Josh Hartnett, Ariel Donoghue, Saleka, Hayley Mills, Alison Pill, Jonathan Langdon. Spilletid: 1 time og 45 minutter. Land: USA. Aldergrense: 15 år. På kino: 2. august
