Tvillingenes dagbok – Regi: Jánosz Szász – Intuit Pictures / Hunnia Filmstúdió / Amour Fou Filmproduktion / Dolce Vita Films – 1 t. 52 min.
På slutten av 2. Verdenskrig lar en middelklassemor sine to tvillinggutter bo med deres bestemor på gården hennes. Vi befinner oss i en liten landsby nær den ungarske grensa, hvor tvillingene må arbeide for den grufulle bestemoren som de, og resten av landsbyen, kaller for heksa. Før deres far reiste vekk, gav han dem en dagbok som de skulle skrive ned alt de kom til å oppleve. Dette er Tvillingenes dagbok.
Side etter side noterer de ned hvordan de skal jobbe seg opp til å tåle alt i denne skrekkelige tiden. Ved å piske hverandre, sultestreike, trene i blindhet og til og med å blokkere vekk følelsene de får av brevene moren sender, så skal de herdes for å komme seg gjennom alt.
Regissør Jánosz Szász setter oss opp til en ubehagelig skildring av et sted som det egentlig ikke skjer noe som helst på, men som får smake på krigens harde kår. Tvillingenes dagbok, som er basert på boka av samme navn, viser det triste livet til de unge guttene, uten å manipulere våre følelser eller være på noen måte overflatisk. Tvillingene er navnløse, ikke til å skilles ad og svært dedikerte til å bli følelsesløse, i samsvar med tapet på identitet og håp. Fra uskyldige smågutter til hensynsløse tyver. Dette er reisen de begår utpå, som blir nøye skrevet ned i deres dagbok.
Filmen illustrerer godt hva vi må gjøre under fattige kår i krigen og hvor langt man er villig til å gå. Hvilken side som er god og ond svarer ikke med handlingene guttene ser menneskene gjøre, og slik som de forteller landsbypresten, så synder de fordi de må. Tvillingene stiller oss det gjennomgående spørsmålet: Hva er vitsen med Du skal ikke slå ihjel, når alle gjør det?
Slik som kanskje den mest populære ungarske regissøren som finnes, Bela Tarr, er også Jánosz Szász svært opptatt av de grimme og fengslende bildekomposisjonene. Livet på gården er realistisk, guffent og akkurat slik vi kunne forestille oss. Kampen om overlevelse blir skildret sakte, med et rolig lydbilde, som til ny og ned blir avbrutt av overraskende og skrekkelige bombeangrep. Til tross for et noe pussig soundtrack, er så mye av filmens elementer på plass. De velspilte karakterene har noe simple, men fargerike sider. Og det skal mye til, da vi befinner oss på et dystert sted i en enda mer dyster tid. Hver og en av dem representerer så mange sider av håpløsheten som eksisterte. Det leder inn på et punkt jeg synes burde fremmes. Situasjonen i Ungarn under krigen blir ikke helt forklart eller dekket her. Filmen antar nok at man vet det, men en bredere forståelse hadde ikke skadet. Jeg er redd den vil få mange grublende publikummere over hvorfor ting var som de var.
Derfor kan vi også identifisere oss med guttene. De er uvitende. De må, slik som oss, studere omgivelsene. På den negative siden. De mister litt av interessen vår utover filmen, og noen av valgene som blir gjort, både av tvillingene og de andre, får lite motiv. Vi blir satt litt for mye i mørket, funderende på om det er noen baktanke her i den angstfylte filmen og sitter med følelsen av at det burde kanskje være mer emosjonell ballast jo nærmere slutten vi kom.
Tvillingenes dagbok er et dystert drama som foregår i en dyster tid. Det er ingen fornøyelig opplevelse, men den er tankevekkende og foruroligende. Den får frem alt det den vil få frem, men når ikke helt det potensialet den kan ha. Det er likevel en guffen og alvorsfull tvillingdrama som illustrerer de fattiges liv mot slutten av krigen, noe som gjør den virkelig verdt å sees. Er det tiårets Kom og se (1985)? Ikke helt, men nesten.
