Boktyven – Regi: Brian Percival – Fox 2000 Pictures / Studio Babelsberg – 2 t. 11 min.
Døden forteller en historie fra Nazi-Tyskland, året er 1939. Ni år gamle Liesel (Sophie Nélisse) blir sendt til fosterforeldrene Hans (Geoffrey Rush) og Rosa (Emily Watson) i Himmelgaten i München, etter at foreldrene hennes sendes til konsentrasjonsleir. Her lærer fosterfaren henne å lese og hennes trang til å utforske ord og uttrykk leder henne inn i en sirkel som boktyv. En dag dukker jøden Max Vandenburg (Ben Schnetzer) opp, og holdes skjult i familiens kjeller.
Boktyven er en adapsjon av boken med samme navn, skrevet av den australske forfatteren Markus Zusak, som ble en stor internasjonal kommersiell suksess. Selv har jeg lest boken og hadde høye forventninger til filmen. Dessverre tror jeg leserne blir skuffet over filmadapsjonen (som stadig skjer). Filmen mister en del av den sårbare, men håpefulle stemningen i boken og bærer større preg av den klassiske Hollywood-modellen. Hele settingen blir for glamorøs; gatene er vakre, karakterene ser ut til å ha kommet rett fra sminkerommet og Liesel sitt hår er krøllet og sprayet til det perfekte. Da virkeligheten på denne tiden egentlig var at folk sultet, mennesker mistet arbeidet og krig herjet i landet. Dermed mister filmen troverdighet og man klarer ikke å relatere seg til karakterene.
Handlingen blir fremstilt fra Liesels perspektiv. Dermed får man et innsyn i krig på hjemmefronten i Tyskland, antijødisk propaganda, bokbrenning, verneplikt og lignende, alle hendelsene sett og opplevd fra hennes perspektiv. I Boktyven blir derimot ikke Liesel hjernevasket av sine lærer eller andre rundt seg, mye av grunnen er fordi Hans ikke er medlem av nazipartiet, og vennskapet hun utvikler med jøden Max. I de senere år har flere filmer utforsket hvordan 2. verdenskrig ble oppfattet av barn i Tyskland, som The Boy in the Striped Pyjamas (Mark Herman, 2008) og Lore (Cate Shortland, 2012).
Boktyven er en middelmådig film basert på en flott bok. Karakterene blir for endimensjonale og det går for fort frem i handlingen til at man klarer å utvikle særlig sympati for karakterene. John Williams bidrar til å løfte filmen med sine flotte, melankolske toner. Rush og Watson gjør gode skuespillerpresentasjoner, mens Nélisse gjerne ikke får vist sitt fulle potensial i denne filmen. Dette er dessverre en film som frarøves sitt fulle potensial og dermed ikke særlig minneverdig.
Boktyven er en film med flott musikk og gode skuespillerpresentasjoner, men som ikke setter dype spor etter man har forlatt kinosalen.
