Hansel & Gretel: Witch Hunters – Regi: Tommy Wirkola – Paramount Pictures
Eventyrfilmer har blitt populære med årene. Det startet så smått med The Brothers Grimm i 2005 og sist med Snow White & The Huntsman og Mirror Mirror i 2012. Nå har det altså kommet til Tommy Wirkola og hans første Hollywood-produksjon, Hansel & Gretel: Witch Hunters.
Tommy Wirkola har alltid fremstått som en vaklende regissør. Jeg var aldri noen fan av Kill buljo (2007), jeg syntes Død snø (2009) var fantastisk morsom, og jeg kunne ikke fordra Kurt Josef Wagle og legenden om fjordheksa (2010). Jeg ble derfor litt overrasket over nyhetene om at Wirkola skulle få prøve seg i Hollywood.
I filmen møter vi Hansel & Gretel som ble forlatt i skogen som barn, og som etter et ublidt møte med en heks ender opp som heksejegere. Ikke nødvendigvis et veldig originalt plot, men det viser seg likevel å være ganske underholdende – skuespillerprestasjoner til tross. Gemma Arterton gjør en forholdsvis god jobb som Gretel, men Jeremy Renner kunne nok gjort en bedre jobb som Hansel. Vi møter også på et par nordiske innslag i form av Peter Stormare som byens sheriff og Ingrid Bolsø Berdal som heks. Jeg føler at spesielt Bolsø Berdal blir for lite brukt, og skulle gjerne ha sett henne i en større rolle.
Et par mer eller mindre skjulte referanser til andre eventyr holder også en trivia-fantast som meg okkupert filmen igjennom. Det var i tillegg et veldig godt valg å la filmen få en høyere aldersgrense enn PG-13 i statene. Blod og gørr er en noe av det Wirkola kan best, og her blir det brukt i moderate mengder og til god effekt. Volden tar ikke hele fokuset, og det er en fin balansegang som kanskje mangler i hans tidligere filmer.
Hansel & Gretel: Witch Hunters er en helt grei film. God underholdning på en treig dag, og en god Hollywood-debut for Tommy Wirkola. Jeg håper at nordmannen får nok en sjanse.
