“I Danmark er jeg født, dér har jeg hjemme”
Vanskapte land tar med sine seere på en lang og vanskelig reise når presten Lucas (Elliott Crosset Hove) har fått oppdraget om å bygge en kirke på Island, samt fotografere landets folk. I etterkant av et vulkanutbrudd blir den sterkt troende presten møtt av sterke elver og stygge isbreer. Han blir og møtt med et reisefølge og en lokalbefolkning som ikke setter pris på danskens besøk. Reisen som innebærer død og sykdom tar et hardt tak i Lucas og for første gang i livet blir hans tro utfordret enormt.
Den islandsk-danske filmen regissert av islandske Hlynur Pálmason, han skrev også manuset til dramaet. Vanskapte Land var å se på Cannes filmfestival i 2022 og den fikk gode reaksjoner. Nå kommer den på kino her i Norge og ved den anledning skal jeg dykke litt dypere inn i filmen.
Historiens utgangspunkt kommer fra de tidligste fotografiene som ble funnet på Island og Pálmason bruker disse bildene som et utgangspunkt når han setter i sammen en fortelling om en dansk misjonærs reise gjennom et helt nytt landskap og en helt ny kultur. Hlynur har selv sett litt av dette kulturmøte når han valgte å studere film i Danmark. Til tross for det interessante opphavet til denne originale historien treffer dette manuset meg som veldig nytenkende. I lang tid har historier om religiøse misjonærer vert til stede i film, både i større og mindre produksjoner en denne. Jeg har sett denne type historie før og jeg ble aldri sjokkert av noe som skjedde i filmen. Som et resultat av dette kan filmen virke veldig lang og til tider uinspirerende.
På den tekniske siden tar Vanskapte Land et enormt steg ettersom den ser helt utrolig vakker ut. Hlynur har valgt å sette filmen i et 4:3-format, en ramme som er trangere en den vanlige kino standaren. Formatet gjør en formidabel jobb med å sette det eksotiske islandske landskapet i spissen og følelsen av å bli fanget på en enorm øy er veldig pregende. Bildene av mektige Island er veldig imponerende og i store deler av filmen tok jeg meg selv i å være ordløs og nærmest rørt. Disse har blitt satt sammen med en enormt presis kutting som gjør en kjempejobb med å fortelle historien. Jeg noterte spesielt en rekke med montasjer som fokuserer på det samme motivet over et lengre tidsperspektiv som lar de brutale årstidene snakke for seg selv. Jeg er mektig imponert over filmens tekniske aspekter og bildene av Island vil bli værende med meg lenge.
Jeg forstår filmens budskap og jeg ser hva filmen vil prøve å fortelle til sitt publikum, men når skjermen slår til kredittene så sitter jeg personlig ikke igjen med mye. Selv om det er ny omstendigheter og et nytt opphav så har jeg sett det før, det blir bare enda en fortelling om religiøse misjonærer. Vanskapte Land er en av de teknisk vakreste filmene jeg har sett i mitt liv, men jeg skulle bare ønske den hadde en historie som traff på et like høyt nivå.
Vanskapte Land regissert av Hlynur Pálmason. Spilletid 2 timer og 22 minutter. Skuespillere: Elliott Crosset Hove, Ingvar Sigurdsson, Vic Carmen Sonne, Jacob Lohmann. Aldersgrense: 12 år.
