Lore – Regi: Cate Shortland – Rohfilm / Porchlight Films / Edge City Films – 1 t. 49 min.
Året er 1945, Der Fürer har nettopp tatt selvmord i en bunker dypt i Berlin, de allierte invaderer fra alle fronter, krigen er så godt som tapt. Det er her vi møter Lore, datter av en SS-offiser i utkanten av Berlin. Sammen med sine småsøsken blir hun nødt til å overleve i et Tyskland ødelagt av krig.
Dette er den beste måten jeg greier å oppsummere plottet til Lore på. Litt research vil avsløre at mange føler for å sammenligne filmen med Der Untergang (2004) av Oliver Hirschbiegel, og etter å ha sett filmen skjønner jeg godt hvor sammenligningen kommer fra, selv om jeg nødvendigvis ikke er helt enig i den. I motsetning til Der Untergang tar denne filmen for seg traumene til vanlige folk etter krigen, og da spesielt den yngre generasjonen. Dette er en ny trend vi blant annet ser i Generation War som nylig har blitt vist på NRK.
I en slik film er prestasjonene til skuespillerne alt. Da er det godt å se at også unge skuespillere også kan leve opp til et såpass stort ansvar. Saskia Rosendahl, som spiller tittelkarakteren Lore, gjør en strålende jobb med å formidle først den følelsesmessige sikkerheten om at alt Der Fürer gjorde var riktig, før hun utover i filmen stadig blir mer usikker og sliter med å godta inntrykkene og tapet. Disse følelsesmessige konfliktene kompliseres ytterligere når søskenflokken blir avhengig av hjelpen fra Thomas, spilt av Kai-Peter Malina, en nylig løslatt jøde med tilsynelatende tvilsomme intensjoner.
Også bildene er godt gjennomført. Scenene er godt lyssatt men har fremdeles den grå og brune fargetonen man ofte ser i etterkrigsfilmer, med en rolig klipperytme som virkelig fanger desperasjonen til karakterene. Om man synes historien blir for seig kan man alltids nyte bildene.
Dette er en film som tar for seg et tema vi sjeldent ser, nemlig traumene til det tyske folket etter krigen. Jeg synes filmen er interessant, godt gjennomført, og vil et godt innlegg i en sjanger som er alt for lite utforsket.
