What We Do in the Shadows – Regi: Jemaine Clement og Taika Waititi – New Zealand – 1 t. 26 min.
What We Do in the Shadows er en mockumentary som har gått sin seiersgang på diverse filmfestivaler i fjor, blant annet Bergen Internasjonale Filmfestival. Filmen har blitt hyllet som en av de morsomste på lenge, og blir blant annet samenlignet med This is Spinal Tap. Jeg vil ikke gå så langt.
Et filmcrew skal følge et vampyrkollektiv frem til årets største begivenhet, The Unholy Masquerade. I kollektivet bor det fire vampyrer fra forskjellige århundrer, Petyr (Ben Fransham) er 8000 år gammel, Viago (Taika Waititi) er 379 år gammel, Vladislav (Jemaine Clement) er 862 år gammel og Deacon (Jonathan Brugh) er 183 år gammel. At fire vampyrer fra såpass forskjellige epoker bor sammen skaper naturlig nok en del konflikter, og det hele topper seg da Petyr med uhell gjør et av ofrene deres til en vampyr.
What We Do in the Shadows tar for seg de fleste myter rundt vampyrer og baker det inn i en til dels troverdig dokumentar. Her er det referanser til både hvitløk, kors, sollys og vampyrjegere. Jeg skulle likevell ha sett at filmen hadde gjort litt mer narr av de mer etablerte vampyrseriene som finnes der ute, blant annet Twilight og True Blood. Filmen hadde nok vært morsommere for min del om de hadde harselert litt mer med de.
For jeg ble ikke helt solgt av filmen slik den er nå. For meg ble det hele litt for flatt. Verken karakterene eller referansene er satt nok på spissen til at jeg finner de morsomme. Det som kunne (og kanskje burde?) ha vært et blodig klimaks må dessverre vike for filmens lave budsjett, så slutten synes jeg glir litt ut i ingenting.
Fans av enten vampyrsjangeren eller liksomdokumentarsjangeren vil nok uten tvil finne underholdning i What We Do in the Shadows. Selv skulle jeg gjerne ha sett at den satte mer på spissen enn hva den allerede gjør.
