Wonder Woman 1984 er DC Universets nye storfilm og oppfølgeren til suksessfilmen, Wonder Woman fra 2017. Vi lever i en tid med covid-19. Vi lever i en tid hvor Warner Brothers (WB) har solgt sine framtidige DC-superhelt filmer til den amerikanske streamingtjenesten HBO Max slik at det nå blir samtidig premiere på streamingjtenesten og kinoene. Vi lever altså i en rar og trist tid for kinonæringen. Lever derimot Wonder Woman 1984 opp til forventningene satt av sine vanvittige trailere og markedsføringsbudsjett? Det ville nok vært umulig.
Gal Gadot er tilbake som den mektige og sjarmerende Amazon krigeren Diana Prince, AKA Wonder Woman. Det er over 70 år siden hendelsene i forrige film og siden Diana sin store kjærlighet, Steve, døde. Året er nå spesifikt 1984 og rulleskøytene, aerobictimene, permanenten og de hersens høye helene er ikke til å unngå. Diana er FORTSATT opphengt over sin ekskjæreste Steve og bruker nå tiden sin på å bekjempe kriminalitet i det skjulte. Når hun ikke banker skurker jobber hun som en arkeolog hos The Smithsonian Museum i Washington DC. Her snubler det inn en nerdete og usikker kvinne med navn Barbara. Hun er en nyansatt arkeolog som er så nerdete og usikker at hun blir dårlig behandlet av alle rundt seg, utenom Diana Prince, som er den første til å anerkjenne Barbara. Dette setter i gang et tregt og meget tvungent plott om Barbara og hennes misunnelse av Diana. I tillegg til dette finner karakterene våre en spesiell og mektig edelsten. Før Diana rekker å anerkjenne makten til steinen, klarer en ussel, og ufin businessmann ved navn Maxwell Powers å få tak i den. Dette setter i gang en rullende snøball med katastrofer. Snøballen er dessverre helt tint før den rekker å nå noe spesielt spennende eller overraskende.
Warner Brothers var så fornøyd med sin første kritiker-elskede superheltfilm fra 2017, at regissøren, Patty Jenkins, fikk ha regien på oppfølgeren også. Ikke nok med det, men Jenkins fikk også tildelt mesteroppgaven å skrive manuset i tillegg til å regissere. Her snakker vi tiltro. Sluttresultatet er et nesten tre timer langt filmatisert første utkast av en ustrukturert handling, umotiverte karakterer og derfor en utrolig lang og kjedelig opplevelse for undertegnede. WW84 er overhodet ikke på det skuffende lave kvalitetsnivået til Batman V Superman: Dawn of Justice (2016) eller Suicide Squad (2016), men den er absolutt i samme kjørefil.
Historien er veldig forvirrende, det er altfor mange løse tråder, og ubetydelige sidesprang fra hovedplottet. En sliter med å forstå hva som i det hele tatt er hovedplottet. Filmen er proppfylt med 80-tallsnostalgi som faller helt flatt, og forsøk på romantiske eller morsomme kjemiscener mellom våre hovedpersoner som er skammelig underutviklet. Gal Gadot har dessverre levert en helt flat skuespillerprestasjon og Kristen Wiig overbeviser ingen i stuen eller kinosalene om at hun mangler selvtillit. Det skumleste og mest truende med skurken vår er navnet hans, Max Powers, og hans karakters merkelige Trump-symbolisme.
Dette var kjedelig, veldig skuffende, og lengden på filmen er uutholdelig. Jenkins kan visst ikke skyte actionscener allikevel og tyr til slow motion av og på-knappen for å gi en illusjon av hurtighet eller koreografi i de ellers svake actionscenene. Diana får nesten aldri briljere som Wonder Woman og ender altfor ofte opp på sidebenken for å heller gi oppmerksomhet til uinteressante sidekarakterer. At et av verdens største produksjonsselskaper kan levere noe så underutviklet og svakt, med massevis av millioner av dollar i ryggen, er et misbruk av tiltroen til kinogåeren. Hvis dette er framtiden, så får jeg bare begynne å lese tegneserier i stedet.
Wonder Woman 1984 - Regi av Patty Jenkins. Med; Gal Gadot, Kristen Wiig, Pedro Pascal. Spilletid: 2t 31 min. Land: USA. HBO Max. Aldersgrense: 12 år.
