Warm Bodies – Regi: Jonathan Levine – Summit Entertainment
Hva får du hvis du ber en britisk kjekkas og en australsk babe snakke amerikansk i en zombiefisert, romantisk actionkomedie basert på Romeo og Julie? En helt ålreit film kalt Warm Bodies. Filmen finner sted i en postapokalyptisk verden der store deler av befolkningen har blitt til zombier. Blant dem finner vi R (Nicholas Hoult), som via voice-over forteller oss hva som har skjedd og hva han tenker. Livet som zombie er ganske kjedelig, og det eneste som spriter opp hverdagen er å spise menneskehjerner. På en tur for å gjøre nettopp dette treffer R en dag menneskejenta Julie (Teresa Palmer). Alt forandres, selvfølgelig.
Filmen vingler hele tiden mellom den romantiske komedien og den zombiefylte actionfilmen. Det satses fullt ut på enten eller, og denne vekslingen gjør at filmen føles litt ujevn og oppdelt. Det er en del punkter i manuset som kunne vært pusset på for å gi en mer sammenhengende og troverdig historie. Underveis er det nemlig flere scener som fungerer godt, både romantiske og actionfylte innslag. Stort sett er dette takket være hovedrolleduoen, der særlig Palmer gjør en svært overbevisende figur. Like overbevisende er derimot ikke de avmagrede zombiene, de såkalte ”beinranglene”. Disse er dataanimert, og selv om de er skumle nok er bevegelsene og løpesettet deres veldig merkelig.
Et stort pluss er filmens soundtrack. Sanger av Feist, Bob Dylan, Bon Iver og M83 fyller opp det dystre og sammenraste universet, og er i flere tilfeller det beste ved enkelte scener. Måten både ny og gammel musikk flettes inn i den grå realiteten gjør at filmen kjennes akkurat passe indie, og er hele tiden med på å sette stemningen perfekt. Det er tydelig gjennom hele filmen at forfatter og regissør Levine ønsker å gjøre noe nytt med zombiesjangeren. Når han lykkes, treffer han godt.
Warm Bodies kunne trengt en oppstramming her og der, men er en grei vri på zombiesjangeren.
