Justice League ønsker oss velkommen til en ny del av DC-sagaen om de kjente, og mindre kjente, superheltene, men den treffer ikke så hardt som den burde. Filmen, som føles som DCs rivaliserende versjon av Marvels The Avengers, når ikke opp til toppen av rangen for hva helte-filmer angår.
Verden står igjen under faren for destruksjon, og denne gangen er det Steppenwolf (Ciarán Hinds) og hans armé av parademoner som står for ødeleggelsen. Bruce Wayne (Ben Affleck), eller Batman, går derfor inn med Diana Prince (Gal Gadot), også kjent som Wonder Woman, for å samle flere kraftfulle meta-mennesker. Vi får derfor vårt første møte på film med Arthur Curry (Jason Momoa), Barry Allen (Ezra Miller), og Victor Stone (Ray Fisher), også kjent som Aquaman, The Flash og Cyborg, i kampen mot det onde.
For nyankomne fans av universet som ikke tidligere har sett alle filmene i serien, vil det oppstå stor forvirring ved visningen av Justice League. Historien bygges opp fra avslutningene på Batman v Superman: Dawn of Justice fra 2016 og Wonder Woman som ble sluppet tidligere i år. For de tilbakevendende til universet er dette derimot en historie med et plot som nok vil fenge, atter en gang.
Selve plottet gir oss innblikk i spennende karakterer, til tross for noe manglende karakterutvikling. Interaksjonene mellom karakterene bringer til tider frem latter, men oppleves litt for ofte som klisjé. Mye av spilletiden benyttes til å etablere hvilke forhold karakterene har til både heltestatusen og hverandre, som publikum allerede har god peiling på om de er kjent med universet. Manglene ligger her i etableringen av plottet. Skuespillerprestasjonene er derimot noe av det som kan beskrives som en sterk side av filmen, til tross for at regien til tider er svak.
Justice Leagues musikk og score er svært gunstig for filmens helhet. Det er dette som binder sammen det som er morsomt, dramatisk og trist, og det gir en god oversikt over situasjonene som spiller seg ut på skjermen.
Det mest betydelige elementet som drar ned filmopplevelsen er bruken av CGI, som er både svært åpenbar og kunstig. Myke linjer, minimal tilstedeværelse av skygger, og hvor kommer egentlig lyset fra? Gjennom filmens spilletid føltes det flere ganger som om man heller er vitne til et videospill enn en høy-budsjetts Hollywoodfilm. Kinematografien er en del av det som gjør filmen verdt å se, men det føles kjipt når store deler av de ellers vakre bildene ødelegges av dårlig gjennomført animasjon og det hele ender opp med å fremstå ganske fremskyndet.
Til tross for at fysikkens lover brytes og at det hele kunne trengt litt ekstra tid i produksjon, så stiller Justice League seg verdig inn i rekken blant moderne helte-filmer. Det når verken opp til Whedons The Avengers eller Nolans The Dark Knight-triologi, men føles likevel som en fin avslutning på det som ble påbegynt i Batman v Superman.
Justice League - Regissert av Zack Snyder; skrevet av Chris Terrio og Joss Whedon; med Ben Affleck, Gal Gadot, Jason Momoa, Ray Fisher, Ezra Miller. Spilletid: 1 t. 51 min. Land: USA. Premiere: 15. november 2017.
