Sarah Winchester (Helen Mirren) bor i det å-så-kjente Winchester-huset i San Francisco. Et av verdens mest hjemsøkte hus, hjemsøkt av de som ble drept med familien Winchesters rifler. Det søkes dermed hjelp fra “doktor” Eric Price (Jason Clarke), som ved sine forutsette krefter skal bekjempe de onde spøkelsene. En film jeg hadde svært lave forventninger til, endte med å innfri disse forventningene med glans.
Skuespillerprestasjonene lider sterkt av mangelen på gode retningslinjer som må ha gått tapt i filmens regi. Handlingen er forutsigbar og matt, og det er umulig å føle på noen nærhet til karakterene som fremstilles. De fleste settinger som fremstår som at de skal oppleves som meningsfulle og dype, ender opp som falske og fulle av klisjeer uten noen form for emosjonell substans. Dette resulterer raskt i at en film, som introduseres med “inspired by true events”, fremstår som mer urealistisk enn den gir håp om i løpet av filmens første sekunder.
Det fremstår i store deler av filmen som at noen i tidlig produksjon ønsket å lage en skrekkfilm, men ikke var helt inneforstått med kravene som settes til dette. Hele Winchester: House of Ghosts oppfattes i stor grad som en dramafilm med et par jump scares slengt inn i handlingsforløpet for å bli gitt muligheten til å kalles en grøsser.
Det er ikke mye godt å si om Winchester: House of Ghosts, og i det hele så føles det som en og en halv bortkastet time i kinosalen. Opplevelsen er svært mangelfull, og det blir ikke gitt noe tilbake til oss som tilskuere etter at regissørbrødrene Spierig har skremt oss med billige jump scares. Det er med andre ord på ingen måte verdt å vende turen mot kinosalen om dette er filmen som står på agendaen. Dette er penger som er bedre brukt på det aller meste av andre begivenheter.
Winchester: House of Horror - Regissert av Michael Spierig og Peter Spierig; skrevet av Michael Spierig og Peter Spierig; med Helen Mirren, Jason Clarke, Sarah Snook, Angus Sampson. Spilletid: 1 t. 39 min. Land: Australia/USA. Premiere: 23. februar 2018.
