Etter en debut i 2020 og en “Cannes official selection” under beltet, har Gargarine kommet til Norge. I det jeg satt i kinosalen og så på gamle sovjetiske rakettoppskytninger som introscene, med noe som hørtes ut som et interstellar soundtrack som ble spilt på et keyboard, fikk jeg ikke et kjempegodt førsteinntrykk. Men jeg må innrømme at jeg dømte filmen for tidlig. Denne dramafilmen leverte en gripende fortelling om samhold, kjærlighet og dedikasjon.
Den 16 år gamle Youri er en fransk gutt som bor i en falleferdig blokk i Paris. Han og vennene hans jobber dag og natt for å vedlikeholde dette bygget for å forhindre at det skal bli revet ned. Dette inkluderer å skifte ut lys-apparater, male vegger og skifte strømkoblinger. Youri som person er stille, sterk og dedikert. Han bor alene, og har derfor blitt tvunget til å vokse opp fort. Bygget skildres nesten som sin egen karakter, et eget økosystem med mange bevegende deler som alle fungerer sammen i en symbiose. Det er lett å forstå hvorfor menneskene som bor i bygget ikke ønsker å forlate det.
Det falleferdige bygget heter Gagarin. Dette er en åpenbar parallell til Jurij Gagarin, det første mennesket i verdensrommet. Dette er en verdensroms-film, på jorda. Filmen kutter flere ganger til scener av sovjetiske rakettoppskytninger, mens Youri sin romstasjon er mer lokal. «Romdrakten» hans er oransje, og samfunnet i blokken hans handler om at alle skal hjelpe alle. Denne symbolikken er til tider veldig åpenbar, og det er forfriskende å se skildringer av romferd som ikke handler om å hylle USA som helten i alle sammenhenger.
Selv om dette er en verdensrom-film, på jorda, så har den en del andre temaer den rører på. Først og fremst skildrer den hvordan det er å leve i de fattige strøkene i Paris. Hendelsene som skjer med bygningen, skjedde i virkeligheten i 2019. Dette skaper et ekstra lag med realisme. Filmen er visuelt kreativ, både i virkeligheten og i en nydelig drømmesekvens.
Gagarine er vakker. Den har sterke, varme farger og til tider en flott musikalsk score. Det er en sterk debutfilm fra Fanny Liatard og Jérémy Trouilh, og Alseni Bathily er utrolig god til å vise fortaptheten rundt situasjonen Youri befinner seg i. Historien den prøver å fortelle har mye vekt bak seg, og den bruker dette godt i hele midtdelen av filmen. Den sliter mer i starten og i klimakset, men dette er absolutt en kinobillett som er verdt å plukke opp.
"Gagarine" regissert av Fanny Liatard og Jérémy Trouilh . Spilletid: 1 timer og 38 minutter. Land: Frankrike. Aldersgrense: 9 år.
