“De fredløse” tar oss med til Sverige og Norge på 1920-tallet. Vi møter den introverte Johannes (Åsmund Høeg) som sendes ut i skogen for å arbeide etter farens død. Han strever med å finne seg selv og retning i livet. Inn i dette tomrommet kommer den svenske Mikael (Filip Berg). Han tar med seg Johannes på en strabasiøs ferd gjennom Norges skoger. Langs veien går de stadig lenger i sin kriminalitet. Et mislykket togrøveri viser seg som starten på slutten for de to landstrykerne.
Vi kommer inn i historien i en stund Johannes og Mikael siktes på av politiet. De sitter i en bil, Johannes` ansikt er blodig, en tåre triller ned Mikaels kinn. Her settes tonen for filmen. Hvordan kom det til dette? For å gi oss svar kommer Mikaels stemme inn som forteller.Han formidler poetisk sine følelser rundt livet, drar det hele ned på jorda. Regissør Henrik Martin Dahlsbakken gir oss tid til å puste. Undre oss over hvordan mennesket med disse ordene kom i denne situasjonen. Vi vil vite mer om hvem Mikael er.
De fredløse er en historie som formidles gjennom en serie klipp fra tiden historien går for seg og tiden før. Det vi ser fra fortiden forteller om menneskene vi møter og hvordan det hele henger sammen. Jeg går ut fra at det er hensikten . Til noen grad lykkes Dahlsbakken, men filmen er for kort og den vil gape over for mye til vel 80 minutter. Jeg rives aldri helt med til å sympatisere med Johannes og Mikael. Og det i mangel av nok bakgrunn.
Om Johannes vet vi at faren, som var sjømann, døde ikke lenge før selve historien tar til. Han mistet også sin venn (og mulig forelskelse) Peder (Benjamin Helstad) i en arbeidsulykke ute i skogen. Johannes mistet mennene i sitt liv og søker trolig trøst i Mikael. Vi fortelles at Mikael mistet foreldrene som barn og vokste opp på et barnehjem i Västerås. Og før historien starter besøkte Mikael sin far med budskapet om at han, Mikael, var gått bort. Dette i en heroisk redning av en elg som falt gjennom isen.
De fredløse vil så gjerne ned på et dyp den ikke mestrer. Mikael er aldri mer enn en mislykket Clark Olofsson. Vel, uten sjarm og noe ved seg som er til å like, tross alt. Mikael gir Johannes drømmer og manipulerer ham med lovnader om kvinner i Paris og den store scenen i Chicago. Johannes vil til sjøs som sin far. På et punkt ser det ut til at historien vrir seg i retning Brokeback Mountain når de på rømmen finner tonen på et nytt plan. Om dette er enda et steg for Mikael for å manipulere Johannes til å bli hos ham vites ikke. Det er en del av historien som med fordel kunne vært mer, men aldri blir til noe.
Filmatisk er De fredløse god. Den er varm og kald, mørk og lys, med sin sommer og vinter. Den er til tider filmatisk pen. På samme tid brutal. Håndverket har sine kvaliteter. Filmen er skutt på 16mm og til tider håndholdt kamera. Noe som gir fine effekter ute i skogen og på flukt fra politiet.
De fredløse har et lydteppe som pakker inn handlingen og omgivelsene. Det kan også sette en støkk i publikum når det kreves. I noen scener prøver den seg med elementer av sang og musikk som kom inn i kulturen mange år etter historien utspiller seg. Som tekster av Håkan Hellstrøm, født i 1974, altså rundt femti år senere. Jeg må gå ut fra at dette er med viten og vilje. Og et kreativt eksperiment av en sort.
Den lider også under et lite persongalleri vi vet ytterst lite om. Ord og handling forteller for lite om hvem de er. For et godt eksempel på dette se gjerne til Malcolm og Marie (2021). De fredløse klarer i mine øyne ikke det. Og karakterene som spiller inn på protagonistene er med i korte scener uten å komme tilbake på noen måte.
Jeg er noe ambivalent til De fredløse. På den ene siden er den pen filmatisk og poetisk. På den andre siden vil den vel mye for sitt eget beste. I det ene øyeblikket tror man at neste steg sier seg selv, men tar stadig feil. Min opplevelse var at hvor historien tar veien aldri er lett å se. Og det må sies å være et kvalitetsmerke. Den kunne startet om igjen, og jeg kunne sittet igjen i salen. Litt fordi den var kort, men mest fordi det var glimt av noe godt. Jeg tror noen svar er der inne et sted om man vet å se etter.
[trailer kommer]
"De fredløse". Regissert av Henrik Martin Dahlsbakken. Med: Åsmund Høeg, Filip Berg, Benjamin Helstad, Ingar Helge Gimle. Spilletid: 1 time og 23 minutter. Land: Norge. Alder: 15 år. På kino: 11. november. Distributør: Tour de Force.
