På en varm sommerdag omringes Oslo av et underlig magnetisk felt. En kollektiv migrene sprer seg rundt i byen, og de nylig avdøde våkner fra graven. Gjennom tre parallelle historier møter vi deres pårørende, som står ovenfor vanskelige spørsmål rundt liv, død, håp og kjærlighet.
Da denne filmen først ble annonsert var det ingen mangel på begeistring fra meg. Renate Reinsve og Anders Danielsen Lie var castet, kanskje landets mest ettertraktede og prestisjetunge skuespillere. Thea Hvistendahl skulle regissere, en filmskaper jeg hadde gledet meg til å se mer av etter hennes imponerende kortfilm Satans Barn, selv om hun er kanskje mer kjent for Karpe-filmen Adjø Montebello som jeg må innrømme å ikke være kjent med. Og zombier!
Men “Håndtering av udøde” er på ingen måte en typisk zombiefilm, som jeg en smule naivt antok i fjor. I stedet får vi levert et saktegående, intimt familiedrama med grøssertrekk, som imponerer i sin stilistiske selvsikkerhet heller enn jumpscares og gore. Det ville vært lett å la seg rive med etter hvert som handlingen når sitt dramatiske klimaks. Kanskje en rekke raske klipp, mer intens musikk eller noen skrekkslagne skrik. Men den tilbakeholdne stilen er gjennomgående. Kameraet observerer, men holder avstand. Det gjemmer seg rundt hjørner, oppå hustak og bak vinduer, alltid med oversikt, men aldri invaderende eller moraliserende.
Den fremragende lyddesignen må også trekkes frem. Til tross for at filmen ikke bygger på tradisjonelle skrekkvirkemidler, bygges det opp en nifs atmosfære ved oppmerksomheten gitt til bakgrunnsstøy og lyder utenom det vanlige. Sprøtt og knasende, som å knuse corn flakes i en skål med knokene.
Det gjøres flere valg for å «hverdagsliggjøre» de paranormale hendelsene. De lange takningene lar oss bli vant til situasjonen og gjøre våre egne refleksjoner. Realistisk mise-en-scéne og et varmt fargepallett fremmedgjør heller ikke filmens univers: dette er ikke eskapisme, men noe som ekte mennesker i en ekte by opplever. I tillegg bærer ikke de udøde mange typiske zombie-trekk, men ligger nærmere det man ville sett for seg hadde de steget fra graven i virkeligheten.
Kanskje det mest interessante med filmen er dens fremstilling av mennesker i sorg. Hovedpersonene har mistet et barn, en kone/mor og en livspartner, de er alle i ulike stadier i sørgeprosessen og de reagerer ulikt. Men felles for dem alle er at de klamrer seg til de små sporene av menneskelighet de finner i sine udøde elskede. Sorg, en beruset sinnstilstand hvor ingenting blir for fjernt hvis det betyr et til minne, en til omfavnelse, et til minutt med den man har mistet.
Håndtering av udøde er en meget sterk spillefilm-debut av Thea Hvistendahl. Til tross for at prosjektet ikke er altfor ambisiøst, er det ekstremt godt gjennomført, hvor alle de kreative avdelingene står i høygir og bidrar med det lille ekstra. Filmen klarer å slå gjennom en sår tematikk om å miste en man er glad i, med en spennende vri på en undersjanger vi er godt vant med. NFI, sats på sånne filmer!
"Håndtering av udøde" regissert av Thea Hvistendahl. Med: Renate Reinsve, Anders Danielsen Lie, Bjørn Sundqvist, Bahar Pars, Bente Børsum, Olga Damani. Spilletid: 1 time og 37 minutter. Land: Norge. Aldergrense: 15 år. På kino: 9. februar
