Ant-Man er det ferskeste tilskuddet til Marvel sitt stadig ekspanderende cinematiske univers. Det er også en av de beste filmene så langt, det er i alle fall den filmen som har underholdt meg mest.
Mye av suksessen til Ant-Man ligger i det at den såpass liten. Her får vi ingen massive ødeleggelser av byer. Vi blir heller servert historien om Scott Lang (Paul Rudd), en svært talentfull innbruddstyv som nettopp har sluppet ut av fengsel. Han har ikke mye penger, og det er ikke lett å skaffe seg jobb når man er tidligere straffedømt. Uten penger og jobb får han heller ikke sett datteren sin. Dette legger bakteppet for en av de bedre karaktermotivasjonene i en Marvel-film.
Scott blir oppsøkt av forskeren Hank Pym (Michael Douglas). Hank vil at Scott skal ta på seg sin gamle Ant-Man drakt, og bli den nye Ant-Man. Deretter skal han bryte seg inn i Hanks gamle forskningslabb for å stoppe Hanks arvtager, Darren Cross (Corey Stoll) fra og selge supervåpenet Yellowjacket, en drakt som krymper brukeren, ikke ulik Ant-Man-drakten.
Ant-Man er mer ransfilm enn superheltfilm. Og det er bra. Det virker forfriskende, spesielt hvis vi sammenligner det med f.eks. Avengers: Age of Ultron som var ekstremt generisk. Det er lenge siden jeg faktisk har hatt det gøy når jeg har sett en superheltfilm. Paul Rudd er morsom, manuset er godt skrevet, og det er mye god visuel humor. Det finnes klare sport av Edgar Wright, og det kan nesten se ut som om Payton Reed har regissert ut i fra Wright sine notater. Reed gjør en ganske god jobb i å etterligne Wright sin stil, men jeg skulle virkelig ønske at Wright ikke hadde droppet filmen.
Visuelt sett er Ant-Man også veldig interresant. Den klimatiske sluttkampen som utspiller seg på et leketogsett med Thomastoget er ekstremt godt gjennomført. Det er de fleste andre scenene som utspiller seg når Ant-Man er i maurstørrelse også. Men togscenen er helt klart filmens store høydepunkt.
Alt er ikke helt perfekt dessverre. Hanks datter, Hope van Dyne (Evangeline Lilly) er forferdelig. Hun blir litt bedre utover filmen, men hun blir aldri noe bedre enn akseptabel. Det er nesten så jeg skulle ønske at hun var Cross sitt første offer. Cross er heller ikke mye å skryte av. Marvel er ikke akkurat kjent for å ha gode skurker, og Cross er en av de helt klart dårligste vi har sett så langt. Det finnes ingen interessante aspekter ved han, og hans onde plan er bare ekstremt uoriginal. Michael Peña funker heller ikke så veldig bra. Han er litt morsom, men det blir litt for mye Vine-humor for min smak. Det samme gjelder Scotts to andre venner, Kurt og Dave.
Ant-Man er et friskt pust inn i det som begynner å bli et veldig kjedelig og generisk Marvel-univers. Men hvis de fortsetter å prøve andre ting, og kanskje til og med dra den enda litt lenger, kan jeg kanskje tolerer at vi kommer til å bli servert Marvel-filmer helt frem til 2019.
Ant-Man: Regissert av Peyton Reed; manus av Edgar Wright, Joe Cornish, Adam McKay og Paul Rudd; med Paul Rudd, Michael Douglas, Evangeline Lilly, Corey Stoll og Michael Peña. Spilletid: 1 t. 57 m. Land: USA. Premiere: 22. juli 2015. Aldersgrense: 12 år
