For 2 år siden fikk vi komedien The Internship med Owen Wilson og Vince Vaughn, hvor to 40-åringer blir lærlinger hos den høyteknologiske bedriften Google. Hvordan klarer Hollywood å toppe dette ?
De bytter ut 40 åringene med en 70 åring, og kutter de dårlige vitsene for en hjertevarmende historie.
Filmen handler om den pensjonerte enkemannen Ben, som med lite å bedrive dagene sine med bestemmer seg for å melde seg opp som lærling hos en moderne nettbutikk. Ideen om å ansette eldre som lærlinger er ment som et PR-stunt fra firmaet sin side, men Ben kunne ikke brydd seg mindre, og innen den første arbeidsdagen er over blir han raskt alles favoritt på kontoret. Alle utenom sjefen (Anne Hathaway). Den kan kanskje høres ut som et billig forsøk på å blande hippe 20-åringer med pensjonister for å skape humor og dårlige vitser om aldersforskjell, men det er tvert det motsatte. Det vi heller får er en film som best kan beskrives med ordet koselig. Å se De Niro spille det man raskt føler er sin egen bestefar, er ganske hjertevarmende.
Robert De Niro er kjent som en av verdens største – om ikke den største – skuespillere. Han har tidenes mafiatryne, og er velkjent for alltid å spille en badass. Det er nettopp derfor denne filmen kommer som en slik forfriskning som den er, da det nærmeste han kommer badass, er å gi en god sterk moralsk preken til sine medarbeidere. Rollen hans er som en moral. En vis klippe alle ser opp til, som alle vil ha hjelp fra. Og på en eller annen måte blir alle personene han samhandler med sitt liv bittelitt bedre, noens mer enn andre. Anne Hathaway presterer også godt, hun styrer unna å spille den sinte sjefen uten sjel, og spiller heller en ganske overbevisende rolle som karrieremor i et ustabilt ekteskap. Ingen av rollene er Oscarprestasjoner, men det går helt fint.
Filmen er regissert av Nancy Meyers, som er kjent sine “feelgood” romantiske komedier som Somethings Gotta Give, The Holiday og Barnefilmen The Parent Trap. Denne filmen føles ikke lik som noen av disse, da The Intern har skjøvet seg vekk fra romansen, men har fortsatt holdt på den subtile humoren. Et av de store problemene med moderne komedier er nettopp det at humoren alltid er skvist opp i trynet ditt, med tydelige skrevne vitser, hvor de enten slår eller ikke. Her er det ikke mer en håndfull vitser som virkelig er tydelige. Filmen satser heller på smil enn latter. Og det fungerer styggelig bra.
Så om du er i humør for en god hjertevarmende historie, som ikke er hysterisk nok til å få deg til å knekke i latter, men heller ikke trist nok til å få tårene til å fosse, så er The Intern midt i blinken. Vil du slå ekstra stort på stortromma så inviterer du besteforeldrene dine med på kino.
The Intern – Skrevet og regissert av Nancy Meyers; med Robert De Niro, Anne Hathaway, Renne Russo.
Spilletid: 2 t. 1 m. Land: USA. Premiere: 2. oktober 2015.
Aldersgrense: Tillatt for alle
