Oldboy er andre filmen I Chan-Wook Parks tematiske hevntrilogi, plassert imellom Sympathy for Mr. Vengeance og Sympathy for Lady Vengeance, Rett utifra Sør-Korea som i mange år har etablert seg som en stormakt innen thrillersjangeren. Disse filmene er mørke, og skiller seg hardt vekk ifra den amerikanske stilen de fleste av oss er mest kjent med innenfor sjangeren. Og dette sentimentet kunne ikke stemt mer for Oldboy, som ikke bare er mesterverket til Chan-Wook Park, men i mine øyne også et av de største moderne mesterverkene innenfor film.
Jeg husker gangen da jeg selv så den for første gang. Jeg hadde så godt som aldri sett utenlandsk film før, og jeg valgte filmen grunnet ingenting annet enn den fete posteren på Netflix. Jeg hadde ingen anelse om at filmen var på koreansk, og jeg forventet at det var en kung-fu film (eneste erfaringen jeg hadde med asiatisk film). Filmen blåste selvfølgelig vekk alle fortankene jeg hadde, og jeg satt igjen med en følelse av sjokk og hjertenskjær jeg aldri hadde opplevd før, og ærlig talt ikke har siden.
Filmen handler om Oh Dae-Su (Min-Sik Choi). En halvung mann som tar nytte av livets goder, og har lite respekt for andre mennesker. For å feire hans lille datters bursdag er han ute på en fyllekule, og neste dag våkner han opp i et låst hotellrom uten vinduer. Han vet ikke hvor han er, hvem som har plassert han der, eller hvorfor de har gjort det.
Han har én ting å sysselsette seg med, som er TVen på rommet. Etter å ha sett på nyhetene finner han ut at hans kone har blitt brutalt drept, og at han er hovedmistenkt. Han bruker de neste 15 årene av livet sitt låst inne på det rommet, hvor han går igjennom alle syndene han har begått i livet sitt, for å snevre ned listen over hvem som kunne ha gjort dette mot han. Etter 15 år blir han løst fri fra rommet, og starter sitt korstog for å finne ut sannheten.
I og for seg selv er dette et fantastisk plot. Men det er også ikke mer enn 25 minutter av filmen. Dette er en film fylt til randen av karakterbygging. Hva disse 15 årene gjorde med Oh Dae-Su, hvordan han ikke har sett eller følt ett menneskes nærvær på over et tiår. Hvordan den eneste verden han har kjent har vært TV-verdenen. Hvordan han har tonet over alle sine synder og jobbet med å legge sin gamle syndige personlighet vekk etter å ha blitt tvunget til å sone. Og hvor mye han tvinger seg selv igjennom, og ofrer for å finne svar på spørsmålet han har satt med siden han sist så himmelen. Hvem gjorde dette mot han, og hvorfor?
Chois skuespillerprestasjon i seg selv er utrolig. Måten han skildrer en person kuttet vekk ifra verden og dens alminnelighet, og galskapen det bringer er utrolig. Man tror på han, og føler med han på en unik måte. All smerten som ligger bak han, og hvordan han leter etter hevn, men enda viktige, svar. Han er over alt menneskelig, til tross for alle hans tidligere og fremtidlige umenneskeligheter.
Grunnen til at denne spalten eksisterer er for å vise at det finnes mer til film enn hva vi opplever igjennom vestlige engelskspråklige filmer. Populærfilmen har ikke råd til å ta sjanser på samme måte som disse filmene. Dette er grunnen til at disse filmene er så viktige, og at vi trenger dem. Filmer som ikke er redd for å sette menneskeheten på prøve, og å vise det styggeste og mørkeste med den menneskelige sjel. Og dette gjør Oldboy på alle måter. Lenge kan du se på filmen som en stemningsfull action-film, med sinnssykt kule ideer, og ekstreme «Fuck Yeah!»-sekvenser. Men under alt dette bygger filmen opp på gigantiske temaer, og før den avsluttes med en sluttsekvens uten like, som gjør det vanskelig å ikke gi konnotasjoner tilbake til en viss klassisk gresk komedie.
Jeg må også slenge inn en mynt for kinematografien i filmen, som er genial. Visse panoreringskudd, spesielt en av actionscenene i filmen (Når du ser den vet du garantert hvilken jeg mener) er fantastiske. Rent visuelt er Oldboy en fryd, og når du legger til det utrolige mangfoldet av andre elementer som filmen presenterer, står du igjen med en av de mest minneverdige thrillerne du noensinne kommer til å se. Imens det finnes filmer som individuelt er penere, mørkere, kulere og dypere, skal du lete lenge etter en film som balanserer alle disse elementene like mesterfult samtidig som Oldboy.
PS: Etter du har dyppet nebbet ditt i Parks magnum opus, anbefaler jeg også å dyppe dypere inn i hans utrolig sterke filmografi, med filmer som Thirst, og hans første amerikanske prosjekt Stoker. Senere i år kommer hans nyeste film The Handmaiden ut, noe som er vel verdt å glede seg til.
Oldboy (Oldeuboi) – Regissert av Chan-Wook Park; skrevet av Garon Tsuchiya & Nobuaki Minegishi; med Min-Sik Choi. Spilletid: 2 t. 0 m. Land: Sør-Korea. Premiere: 2003.
