4. Filippinene: «The Claws of Light»

The Claws of Light (1975) – Regi: Lino Brocka – Cinema Artists – 2 t. 5 min.

Maynila sa mga Kuko ng Liwanag
(overs. Manila i lysets klør) er av mange ansett som den beste filippinske filmen noensinne laget, og jeg forstår hvorfor. Dette er historien om den tjue år gamle Julio Madiaga, som pleide å leve et enkelt liv som fisker ute på landsbygden, men som flyttet til hovedstaden Manila for å finne kjæresten, Ligaya, som ble lovet en anstendig jobb og utdanning av en mistenkelig, trinn dame. Ingen vet hvor Ligaya er, og har ikke hørt noe fra henne. Julios eneste mål i livet er å finne henne. I mellomtiden trenger han arbeid for å brødfø seg selv, men lønna han tjener som bygningsarbeider er rett og slett inhuman.

Dette er en sterk, følelsesladet historie. Man kan ikke gjøre noe annet enn å synes synd på Julio, som er en av mange som bor i denne urettferdige verden av lave lønninger og sosial dumping. Det er en daglig kamp for å overleve. Menneskene Julio møter kan være borte neste dag, og trist nok får vi høre noen av deres drømmer og ambisjoner. Et sosialt drama som viser oss den mørke siden av et industrialisert og kapitalistisk samfunn, med dårlige arbeidsforhold, noe som fører til vold og prostitusjon. På et tidspunkt ser også Julio fordelene med å drive med prostitusjon. Dette er en hjerteskjærende beretning om et individ som prøver så godt han kan å finne nåla i høystakken. Alt vi sitter igjen med er bare tanken på hva slags forferdeligheter kjæresten eventuelt må gjennomgå.

Man kan sammenligne filmen med mørke amerikanske filmer som for eksempel Midnight Cowboy, som også har mannlig prostitusjon som tema. Julio kan også sammenlignes med en frustrert Travis Bickle fra Taxi Driver, som til stadighet ikke har noe annet valg enn å stå å se på mens udåder blir begått. Det faktum at vi kan sammenligne denne filmen med begge disse modernistiske klassikerne viser at denne filmen viser mange av de forskjellige lagene et samfunn består av.

Dette er uten tvil en modernistisk film som en bør få med seg, spesielt hvis man er en stor fan av realistiske filmer fra den amerikanske nybølgen på syttitallet.

Jens A. Takle

21 år gammel, fra Sandnes og går 2. året på filmvitenskap. Er en svært ivrig filmentusiast som har sett det meste av det som er å se. Har som mål her i livet å se alle filmene som står oppført i boka "1001 filmer du må se før du dør", og er allerede et godt stykke på vei.