Bli medlem

Forfatter: Frantisek Nentwich

Kosmorama: Stemningsrapport – Dag 6

Idet jeg åpnet øynene i dag, var det soleklart at dette ble en tung dag. Etter en 3. plass i Filmpolitiets quiz, fulgte det sorgdrukning resten av kvelden.

Stemningsrapport – Dag 2

Kosmorama 2018 er min første filmfestivalopplevelse. Da jeg møtte opp på mandag, ante jeg ikke hva jeg skulle forvente.

«Norske byggeklosser» – Norsk komedie tvers gjennom

Det er få navn i norsk komedie som bærer mer vekt enn Atle Antonsen. Med prosjekter som Dag, Ut i Vår Hage og Nissene på Låven under hans belte, er det lett å se hvorfor. Det er dermed naturlig å bli engasjert, når man hører at Atle står for mesteparten av rollene i en ny versjon av komedien ved samme navn fra 1972. Sammen med regissøren Arild Fröhlich, står Antonsen også for manus. Historien omhandler et par som arver et gammelt hus fra en fille-tante. Huset viser seg å være ubeboelig og paret bestemmer seg derfor å ta opp et lån til totalrenovasjon. Mesteparten av karakterer de kommer i kontakt med på deres reise til et nytt hjem, er spilt av Atle Antonsen. Det betyr alt fra advokaten som forteller dem om arven, arkitekten leid inn for å bygge om huset, til bankmannen som gir ut lånet. Kostymeavdelingen fortjener skryt, for alle karakterene spilt av Antonsen er perfekt unike i sitt utseende, med kostymer som matcher deres gale personligheter. Filmen spiller utmerket på norsk natur og kultur. Det er mye i filmen som kan beskrives som små feigheter. Trangen for å unngå konflikt til enhver kost er, ironisk nok, det som skaper mye av konfliktene og er drivstoffet for handlingen. Det er her filmen skinner. Alle har vært i en situasjon der de har hatt lyst til å si noe, til å stå opp for seg selv, men latt det gå. Enten det ikke var verdt ropingen og kranglingen, eller fordi det ikke er sosialt akseptabelt «to lose your cool», så har vi alle opplevd noe lignende. Gjennom filmen er det situasjon etter situasjon der nettopp dette skjer, og gang etter gang legger hovedpersonen seg flat. Mye av filmens dialog foregår på norsk-engelsk, der våre hovedpersoner prøver å kommunisere med håndverkere som driver renovasjonen av huset. Siden vi følger stereotyper, er håndverkere selvfølgelig fra Øst-Europa. Det spilles på generell usikkerhet på om den andre parten forstår hva man mener, samt folkeskikk fra den østlige delen av Europa. Igjen, gjenkjennelig situasjon for de fleste, selv om man ikke har renovert huset. Norske Byggeklosser har norsk i navnet og leverer utvilsomt på dette. Dette er en film jeg ikke kan se for vises noe annet sted enn Norge, grunnet sin veldig spesifikke humor og stereotypi. Og det er akkurat det som gjør den til en utmerket norsk komedie. Jevnmorsom gjennom hele sin spilletid, med et par unntak, der scenene føltes unødvendig strukket ut. Dette er en film som vet hva den er, og vet hvilke styrker og svakheter den har. Og for det meste klarer den å vise frem sine styrker. Norske Byggeklosser – Regissert av Arild Fröhlich, skrevet av Arild Fröhlich og Atle Antonsen; Med: Atle Antonsen, Anders Baasmo Christiansen, Anne Marit Jacobsen og Ine F. Jansen; Spilletid: 1 t 40 min; Nasjonalitet: Norge; Premiere: 21.02.2018

«Three Billboards Outside Ebbing, Missouri» – Grovt men lystig hevndrama

Three Billboards Outside Ebbing, Missouri er den nyeste filmen til Martin McDonagh, mest kjent for sin mørkkomedie In Bruges(2008). Hans nyeste produksjon har fått med flere stjerner, men Frances McDormand og Sam Rockwell skiller seg spesielt ut. Filmen har en viss Coen-brødrene kvalitet ved seg, både i tonen og dialogen. Denne følelsen blir kun forsterket av Frances i hovedrollen, som har spilt i flere Coen filmer. Handlingen dreier seg om Mildred (Frances McDormand), som søker rettferdighet for sin myrdede datter. Hun viser sin misnøye med politiets innsats ved å leie tre reklametavler rett utenfor byen, der hun klandrer politisjefen. Denne handlingen skaper misnøye blant beboere i den lille byen, som mener dette er ufortjent. Manuset tar opp flere sosiale problemer som familievold, rasisme og politibrutalitet. Dette medfører at filmen har fått mye kritikk for å bruke såre temaer for humor, og flere har gitt uttrykk for at de mener dette er smaksløst eller rett og slett ikke morsomt. Personlig mener jeg at dette overhode ikke stemmer. Det var noen steder der filmens forsøk på humor falt litt flatt, men for det meste traff den midt i blinken. Dialogen i filmen var skarp og minneverdig med bruk av mange kraftuttrykk. Karakterene har god flyt på spydighetene til hverandre, og holder filmen underholdene. De er svært godt skrevet, med mye dybde og passende personlige trekk. De er troverdige for det meste, men en av karakterene gjennomgår en litt usannsynlig forandring. Her blir man tatt litt ut av filmen, for manuset er ellers vanntett. Filmen er svært vakker å se på, med fine farger og utmerket bildekomposisjon. Det er flere scener som er satt opp i perfekt symmetri og ser helt utrolig ut. Fargene er livlige, til tross for filmens litt mørke tone, er de lyse og med høy kontrast. Det er dermed en fryd for øyet å være vitne til det som blir presentert. Eneste gang filmen ser nesten billig ut, er når en CGI hjort møter Mildred. Den ser nærmere ut som en snapchat filter enn et ekte dyr. Bortsett fra denne scenen er det ingenting å klage på visuelt. På alle måter er dette en film som passer med resten av Martin McDonagh sin filmografi. Tilstrekkelig med vold, morsomme fornærmelser og fantastisk skuespill. McDormand funker utmerket i hovedrollen og skaper frykt i både publikum og andre karakterer. Filmens tone veksler mellom rørende og morsom, med spenning hele veien. Den skarpe dialogen og det som stilles til skue gjør denne filmen til en av årets beste. Absolutt anbefalt. Three Billboards Outside Ebbing, Missouri – Regissert av Martin McDonagh, skrevet av Martin McDonagh; Med: Frances McDormand, Sam Rockwell, Woody Harrelson m.fl.; Spilletid: 1 t 55 min; Nasjonalitet: England/USA; Premiere: 19.01.18