“Old Henry” – Løgnere og revolvere

Det nærmer seg sommeren og sola er tilbake. Hva er da bedre enn westernfilm og cowboystemning? Old Henry forteller historien om Henry (Tim Blake Nelson), en gammel mann med en røff fortid, og hans sønn Wyatt (Gavin Lewis). De bor på en liten bortgjemt grisegård, langt fra byer og trøbbel. Wyatt kjeder vettet av seg og vil ut i den store verden. Før Wyatt rekker å kjede seg til døde så finner faren hans en døende mann forlatt i nærheten med en sekk full av penger. Storbytrøbbelet har funnet dem. Er den døende mannen en livsfarlig skurk, eller et offer for pistolbander? Old Henry er spillefilmdebuten til Potsy Ponciroli. Historien flyter godt og er behagelig avgrenset til kun noen få karakterer og noen kjente cowboysagn. Med kun åtte krediterte skuespillere er det lett og forståelig å henge med i følelseslivene til våre hovedkarakterer og skurker. Filmen tar seg god tid og regien til Ponciroli er akkurat så tilbakeholden at en ender opp med å undre videre om motivasjonene og løgnene til både Henry, Wyatt og den døende mannen kalt Curry (Scott Haze). Filmen tar i bruk rolige og behagelig kamerabevegelser og er tålmodig med stillhet og historiedetaljer. Dette er ikke ukjent for en lavbudsjettsfilm, men utenom den lille karakterlisten så er det fint lite som savnes i Old Henry som en ellers ville ønsket fra en større film. Musikken, dialogen og pistolskuddene blandes og spares på i en fin runddans i lydbildet gjennom hele historien. Spenningen bygges tregt og er heller ulmende i bakgrunnen og i mysteriet enn i et stadig drag fra topp til bunn og opp igjen. Det er hva karakterene ikke forteller som bygger mysteriet og beskyttende løgner som ødelegger for dem Kjernen i filmen er far og sønn-forholdet mellom Henry og Wyatt. Hvor mye kan Henry ljuge til sønnen sin i et forsøk på å beskytte han, uten å ende opp med å skape forbitrelse mellom dem? Wyatt søker farens stolthet og bekreftelse, og i sin søken ender møtet deres med Curry og hans fiender, i blodsutgytelse. Denne avstanden og usikkerheten er gjennomgående hos både faren og sønnen. Det er også denne konflikten som tirrer min interesse mest og som tjener filmens avgrensede handling godt. Noen av sekvensene i filmen kan oppleves som seig og rolig, som kan få en del av de adrenalinkrevende westernfansene til å kjede seg. Filmen inneholder absolutt nok pistolskudd for å kalle seg en westernfilm, men burde nok heller kalle seg en dramawestern i stedet for action. Ponciroli leverer en sterk og selvstendig film med noen godbiter for cowboynerdene og et realistisk og ærlig forhold mellom far og sønn. Tim Blake Nelson passer perfekt som gamle Henry. Hans figur og framtoning styrker Henry sin hemmelige karakter og castingen er derfor ektefølt. Jeg anbefaler de aller fleste til å lure seg på kino å se Old Henry. Kanskje ikke den raskeste i vesten, men likevel et spennende og tøft cowboyeventyr! Regi: Potsy Ponciroli. Nasjonalitet: USA. Premiere: 03.06.2022. Aldersgrense: 15 år. Skuespillere: Tim Blake Nelson, Stephen Dorff, Scott Haze, Gavin Lewins.
“Sonic the Hedgehog 2” – Videospillfigur gjort riktig!

Sonic, det blå pinnsvinet fra Sega, er tilbake med enda mer action i hans raskeste eventyr hittil! Etter å ha funnet seg til rette i Green Hills med sin adoptivfamilie bestående av politibetjenten Tom (James Marsden) og hans kone Maddie (Tika Sumpter), prøver Sonic febrilsk å bli en superhelt. Det er ikke så lett når skurkejaktene hans ødelegger mer eiendom enn de klarer å redde og hva betyr det egentlig å være en helt? Som oppfølgeren til den overraskende suksessen og den største animasjonsfilmen i koronaens 2020, er Sonic 2 et større, morsommere og sterkere actioneventyr. Videospilladaptasjoner har kanskje kommet seg på bedre føre de siste årene? Sonic (Ben Schwartz) har lært seg hvem han er og hvor han kommer fra, men han er fortsatt et veldig ensomt pinnsvin fra verdensrommet og har ingen venner på sin egen «alder» eller i alle fall ikke fra sin egen galakse. Når Tom og Maddie skal på ferie til Hawaii får Sonic være igjen å passe på huset for første gang, hva kan gå galt? Doktor Robotnik (Jim Carrey) vender selvfølgelig tilbake sammen med et veldig aggressivt og galaktisk rødt maurpinnsvin for å ta over jorden! Dette utrolige og kreative eventyret har noe for alle. Har du aldri hørt om Sonic før du så forgjengeren til denne filmen, frykt ikke! Jim Carrey sin overspilte og hysterisk morsomme Robotnik vil få deg til å le så det holder. Du vil oppleve et fargerikt karaktergalleri og utallige helsprøe hendelser. Det er mye følelser, kjempekult musikkspor, lynraske spesialeffekter og bevegelser som fansen godt vil kjenne igjen. Sonic må ta noen store valg, men han må også finne den superkraftige og magiske mestersmaragden før det er for sent, eller i alle fall før Robotnik får tak i den. Fansen av spillserien vil måpe etter å endelig få sett den lojale teknologinerden Tails (Colleen O’Shaughnessey) på storskjermen sammen med Sonic. Tails er en gul reve-skapning som kan fly med sine to haler og han er kommet for å hjelpe Sonic bekjempe den returnerende onde og eksentriske Robotnik før han tar over jorden og gjør menneskene til slaver. På laget til Robotnik er maurpinnsvinet Knuckles (Idris Elba), en hevngjerrig og sint slåsskjempe som er ute etter både mestersmaragden og Sonic. Det er ikke måte på hva de har fått plass i denne oppfølgeren og hver gang jeg tenkte det skulle bli litt for mye så svingte filmen i en annen retning og overrasket meg. Filmen kan oppleves som litt langdryg, men handlingsforløpet har en ganske god gjennomgående rytme som gjør at spilletiden ikke blir et problem. Dette var et popkorneventyr for hele familien, med et fint og velfungerende budskap for enhver person der ute. Sonic the Hedgehog 2 er dessverre dubbet til norsk i tillegg til original tale på norske kinoer og undertegnende anbefaler å se filmen på original tale. Modenheten til filmen virker til å være mer egnet for barn og ungdom som allerede kan lese undertekster eller som allerede forstår engelsk godt. Vi har uansett et nokså ensformig stemmegalleri i arsenalet til norsktalende filmer og Sonic 2 er dessverre ikke et unntak. Jeg anbefaler filmeventyret for de aller fleste, for videospillentusiastene der ute, men også til familiene som vil se et veldig gøyalt og actionfylt eventyr om vennskap. Jim Carrey gjør det stort som Doktor «Eggmann» Robotnik og til tider måtte jeg påminne meg selv om at Carrey ikke var en dataanimert tegneseriefigur han også. Det er deilig å se en så energisk og komisk legende tilbake på storskjermen igjen. Sonic er tilbake med et stort smell! Løp å se, men husk å løp raskt! Sonic the Hedgehog 2: regissert av Jeff Fowler. Med Ben Schwartz, Jim Carrey, James Marsden, Idris Elba, Collen O’Shanussy. 2t 02 min. USA. 9 år. Premiere 01.04.22
“Moonfall” – Ordet «fullmåne» har fått en ny betydning.

En ny film av Roland Emmerich. Trenger man si mer?
«Don’t Look Up» – Sterkt blanda politisk saft

Da doktorgradstudenten Kate oppdager en ny komet starter et mediehysteri bare overgått av da Diana forlot kronprins Charles.
«Dinner in America» – Rebelsk, fet og usikker

Dinner in America er like rebelsk som vesten til Han Solo, frekk som neseringen til Zendaya, men tematisk uklar som M. Night Shyamalans drømmedagbok.
«The Suicide Squad» – Et magnum opus av vold og humor!

Okei, vi prøver dette premisset igjen! Fengslede superskurker får muligheten til å slå av store deler av sin fengselstid mot at de hjelper den hemmelighetsstemplede skyggeorganisasjonen til Amanda Waller (Viola Davis) med skitne, umoralske og livsfarlige oppdrag. Warner Brothers klarte å kapre Guardians of the Galaxy-regissør og manusskriver James Gunn fra Disney til å skrive å regissere dette voldsomme spetakkelet. Guardians store og komiske sammensetninger av karakterer møter Deadpool-mengde med blod og vold, herlig! Johnny Cash spiller en fottrippende gitar i det vi blir introdusert til medlemmene av Suicide Squad-en. Ekle, morderiske og egoistiske, den ene verre enn den andre. Hvordan skal disse gærningene med spesielle krefter klare å fungere som et lag? Tiden får vise, men i mellomtiden har Waller andre og enda mer lumske, skjulte planer for våre superskurker. James Gunn briljerer når han får skrive og regissere mengder av karakterer med egne personligheter slik vi ser i Guardians-serien til Marvel. Nå har Gunn gått over til Disneys fiende for å forsøke å gjenopplive det tragiske DC-universet som har måtte gjennomgå en rekke svake og umotiverte superheltfilmer, derav Suicide Squad (2016) var en av de mest ødelagte og ukomplette filmene fra et stort studio til dags dato. Gunn sin nye film er noe av det mest uforutsigbare, gøyale og blodigste du kommer til å se på en lang stund. Idris Elba leverer en sterk rolle som den hjerteløse Bloodsport: en leder med datterproblemer. John Cena er hysterisk som den vandrende motsigelsen Peacemaker og Margot Robbie er tilbake som Harley Quinn. Denne gangen er karakteren både morsom, sprø og enestående, Quinn trenger ikke jokeren for å være en egen rollefigur, dette har Gunn skjønt for lengst. Robbie storkoser seg på den groteske skjermen, og det gjør vi også. Filmen er visuelt sterk og ufattelig kreativt strukturert fra start til slutt, den gjør både narr av superhelter og forventingene til filmene deres. Filmen drar vold, humør og det grusomme til nye høyder, samtidig som den har en god del hjertesaker som motiverer oss. Regien står utmerket sterkt og de hundrevis av karakterene får alle noe å gjøre gjennom den vanvittige historien. The Suicide Squad leverer flotte satiriske prestasjoner og tar bruk av helt absurde krefter og situasjoner. Karakterene spiller av hverandre organisk og fantastisk. Filmen tar seg selv seriøst, men drar oss fort ned igjen for en påminnelse om galskapen som foregår foran øynene våre. Helt utmerket levert sjangerblanding! En must-see for actionfans og antihelt-entusiaster! Med slike produksjonsvalg kan vi kanskje ha sett første lyspunkt i en lys framtid for DCU. Dette er James Gunns mest intrikate og komplekse opus hittil, løp og se! The Suicide Squad: Regissert og skrevet av James Gunn. Med Margot Robbie, Idris Elba, Viola Davis og John Cena. Aldersgrense 15 år. Nasjonalitet USA.
“A Quiet Place: Part 2” – Prinsen av spenning, ikke utbrodering?

Regissør John Krasinski leverer en kompetent oppfølger som engasjerer, men var den nå virkelig nødvendig?
«Wonder Woman 1984» – Ustrukturert og uutholdelig langt rot

I Warner Brothers’ nyeste superheltfilm er det for få kokker på kjøkkenet.
«Sommeren ’85» – En gutt, en seilbåt og en eldre gutt

Dette er en film som er en flott skildring av både ungdomsromanse og herlige 80-tallet. Til tross for et par feilgrep er dette fortsatt en genuin og fin film.
«Blue Code of Silence» – Sladrehank skal sjøl ha bank!

Spætt Film gir oss et interessant g et estetisk flott innblikk om amerikansk korrupsjon, men den er ikke uten sine problemer.