Bli medlem

Forfatter: Martin Skage

“Jurassic World: Dominion” – Pokémon Go på det store lerretet

I 2022 returnerer filmserien som tok verden med storm i 1993, ble irrelevant, for så å ta verden med storm i 2015, med en film som sementerer Jurassic park merkevaret som en elendig filmserie. Fire år etter vulkanutbruddet på Isle Nublar, må mennesker og dinosaurer leve i harmoni. Men når en haug genmodifiserte gresshopper blir sluppet ut av en ondskapsfull dinosaurbedrift, blir menneskets rolle som den dominerende arten truet. Det er dermed opp til Dr. Elle Sattler (Laura Dern – Star Wars The Last Jedi, Little Women) og Dr. Alan Grant (Sam Neill – Possession, Event Horizon) å gjennomskue det ondskapsfulle selskapet, og redde økosystemet. Samtidig som dette skjer prøver raptor ekspert Owen Grady (Chris Pratt – Guardians of the Galaxy, Her) og dinosauraktivisten Claire Dearing (Bryce Dallas Howard – Spider-man 3, Rocketman) å infiltrere samme selskap, for å redde BETA (en baby raptor). SAMTIDIG som dette får filosofen Dr. Ian Malcolm (Jeff Goldblum – The Fly, The Grand Budapest Hotel) informasjon fra en ukjent kilde, som kan ødelegge ryktet til eieren av dinosaurbedriften.  Jurassic World Dominion (Colin Trevorrow – The Book of Henry, Ikke Star Wars ep 9) er en rotete film. Den prøver å balansere 3 forskjellige historier, men ender opp med å få alle til å virke uinteressant. Jurassic World The Fallen Kingdom (J.A.Bayona – A Monster Calls) var en helt forferdelig film, men den satt opp til en fantastisk siste film i serien. Colin Trevorrow har fått frie tøyler til å fortelle den mest interessante historien om menneskers rolle på jorden noensinne. Likevel velger han å fortelle en historie der menneskets største trussel er store gresshopper?  Den mest brutale tabben denne filmen gjør er å være en dinosaurfilm, hvor dinosaurer egentlig er irrelevante. Av en eller annen grunn mener fortsatt manusforfatterene at en raptor som man kontrollerer med en laserpeker er det mest presise våpenet noensinne. Vet du hva som kunne drept folk mye mer effektivt i disse filmene? En Pistol! Når Jurassic World kom ut i 2015 ble den hyllet av massene for å være en film som klarte å balansere en følelse av prestisje og nostalgi, samtidig som det var en dum actionfilm. Jurassic World Dominion er bare en dum film.  I 2017 kom nyhetene om at Colin Trevorrow hadde fått sparken fra den niende Star Wars filmen. Nyhetene kom noen måneder etter utgivelsen av hans tredje spillefilm The Book of Henry. Denne handlingen virket ekstra brutal fra Disney fordi The Book of Henry var den eneste filmen han ikke også hadde manus på. Dette er ekstra interessant siden hans nye film nå blir kraftig sammenlignet med Star Wars The Rise of Skywalker (J.J Abrams – Star Trek, Super 8). For å være rettferdig med den kinoaktuelle filmen, er den tredje Jurassic World filmen bedre enn den niende Star Wars filmen. Mot slutten av filmen møtes endelig alle karakterene, og da begynner dialogen å flyte mye bedre. Under flere sekvenser bestemmer Colin Trevorrow seg for å kjøre en innstilling der kameraet går fra en dialog til en annen. Selv om filmen generelt ser kjedelig ut, var det alltid interessant å se hvilke kamerabevegelser regissøren valgte å ta i bruk.  Det var ikke bare negative aspekter ved den nye Universal Produksjonen. Derfor har jeg valgt å dedikere dette avsnittet til alt som var bra. Jeff Goldblum er sjarmerende som alltids, og arbeiderene ansvarlig for animasjonene på denne filmen fortjener en klapp på skulderen. Jurassic World Dominion er verken dum nok, eller bra nok til å funke som underholdning. Hvis man elsker karakterene fra de tidligere filmene i serien er det en stor glede å se dem alle samlet. Dessverre skjer dette kun i filmens siste akt. I 2022 har magien av å se dinosaurer på den store skjermen forsvunnet. Å se dem samhandle med mennesker rundt jordkloden er litt sjarmerende, men en mer forfyllede opplevelse ville vært å slå på AR modus på pokemon GO, og fanget pokemon i parken. Jurassic World Dominion. Regissert av Colin Trevorrow. Med: Chris Pratt, Laura Dern, Jeff Goldblum, Sam Neill, Bryce Dallas Howard. Spilletid: 2t og 27 min. Land: USA. Aldersgrense: 12 år. Premiere: 10.06.2022

Cannes Filmfestival – Decision to Leave

Etter flere suksesser har Park Chan-wook blitt tildelt et betraktelig større budsjett. Resultatet er en vakker film i hans stil, uten finessen som har gjort hans tidligere filmer til moderne klassikere. 

«The Lost City» – Raiders of the lost ‘ark’

The Lost City er en film som tilfredstiller publikums sult for en adventurefilm, så lenge de ikke allerede er mette. Etter 2 år med pandemi har eventyrlysten hos kinogåerne steget ekstremt. Det er ihvertfall tankegangen til produsentene bak mange av årets største filmer. Med Uncharted og Sonic 2 allerede på kino, er det ingen tvil at 2022 er ekspidisjonens år. Men en film som trolig ikke vil bli husket blandt disse gigantene er The Lost City.  The Lost City følger forfatteren Loretta Sage (Sandra Bullock – Gravity, Speed) og covermodellen Alan (Channing Tatum – Free Guy, The Lego Movie) mens de prøver, mot sin vilje, å finne den berømte ildkronen. Eventyret er ekte, men heltene er ikke. På veien lærer de seg at den verden er mer romantisk, spennende, og ikke minst SPRØ enn Loretta sine bøker noensinne kunne skildret.  Adam og Aron Nee (Band of Brothers) har skapt en film som balanserer humor og drama aldeles sterkt. Det går aldri fem minutter uten at det er grunnlag for seeren til å le, og alikevel føler vi en sterk emosjonell tilknyttning til våre to hovedkarakterer. Channing Tatum og Sandra Bullock har begge fantastisk komisk timing, og gjør et manus som er moderat morsomt, til en veldig morsom film.  Skurken i en adventurefilm er ofte en ettertanke, og denne filmen er ikke et unntak. Daniel Radcliff (Harry Potter, Swiss Army Man) spiller Abigail Fairfax, aka den samme karakteren han spilte i Now You See Me 2. Daniel Radcliff er i et ‘silly goofy mood’ gjennom hele filmen, mens han improviserer vitser, og dreper hensynsløst. Leiesoldatene hans derimot er mye mer underholdende, ettersom at alle har noen gøyale karaktertrekk, og får sine små øyeblikk til å skinne. The Lost City er en film som ikke tar seg selv veldig seriøst. Hovedkarakterene og manuset løfter filmen fra å bli noe mer enn bare “enda et eventyr i jungelen”. Den er morsom, brisk, og viktigst av alt har et stort hjerte. En framtidig klassiker for ungdommer som ser film i stua på en fredagskveld. «The Lost City» regissert av Adam Nee og Aron Nee. Spilletid: 1 time og 52 minutter. aldersgrense: 12 år

“Uncharted” – Flyvende action som krasjlander

Uncharted har en høy underholdningverdi, men blir holdt tilbake av noen idiotiske valg Med Uncharted på kino denne helgen, og en The Last of Us serie som etter planen premierer mot slutten av året, er det vanskelig å ikke beundre ambisjonen til playstation productions. De eier en haug med spillserier som kan bli store filmserier, og de begynner med de to mest prisbelønnete fortellingene de eier. Det er derfor litt skuffende å melde at den første produksjonen til studioet faller midt på treet.  Uncharted følger Nathan Drake (Tom Holland – Spiderman No Way Home, The Lost City of Z) på hans første ekspidisjon for å finne “den største skatten som aldri er funnet”. På reisen samarbeider han med Victor Sullivan (Mark Wahlberg – Transformers The Last Knight, Pain and Gain), en eldre svindler med en bachelor i bedrageri. Hvis de lykkes venter et liv av rikdom, men kan de stole på hverandre? Videospilladapsjonen er regissert av Ruben Fleischer (Venom, Zombieland), og det kunne ikke vært mer åpenbart. Signaturen til denne regissøren er at fortellingene flyter mellom lokasjoner sømløst ved kreativ bruk av grafisk design og redigerering. Det er sikkert denne kvaliteten som ga han denne jobben. Selv om historien hopper fra by til by klarer Fleischer å opprettholde en flyt som gjør at seeren er underholdt fra start til slutt.  Hvor filmen virkelig ikke funker er i redigeringen. De fleste actionscenene i denne filmen er veldig dårlig, dette grunnet en irrasjonel høy klipprytme. Tom Holland er en fysisk skuespiller, og kan enkelt utføre krevende actionscener. Det er derfor skuffende at alle slagene blir gjemt bak en endring i kamerauttsnittet. Spillene sin action tar inspirasjon fra Steven Spielberg (Indiana Jones, War of The Worlds), så det er skuffende at filmen valgte å bli inspirert av Taken 3. Denne tilnærmingen til action ødelegger alle set-piecene bortsett fra én! Hvis du har sett markedsføringen for filmen har du kanskje lagt merke til at flyscenen har stått i fokus. Dette er filmens beste actionscene. Redigeringen funker bra med den intense situasjonen, og Tom Holland sin holdning minner seeren om at dette er den samme Nathan Drake som i spillene.  Skuespillet i filmen er generelt praktfullt. Tom Holland funker som Nathan Drake, og blir nok enda bedre i oppfølgerne som denne filmen trolig vil få. Antonio Banderas (Pain and Glory, Shrek 2) var en mektig protagonist som ga sterkt inntrykk, selv om han ikke tar så mye del i filmens handling. Den eneste som ikke gjorde en veldig god jobb var Mark Wahlberg, som spiller Victor Sullivan som en gammel og trøtt man, selv om Wahlberg er 50 år gammel.  Uncharted er starten på en langvarig satsing fra Sony, for å få sine IPs på det store lerretet. Filmen er underholdende fra start til slutt, men måler seg ikke opp mot materialet den er basert på, og kommer aldri i nærheten av de beste filmene fra samme sjanger. Men med en elskverdig hovedkarakter, og en tone som publikum utvilsomt vil elske, er filmen et godt grunnlag for noe som kan bli kjempebra. «Uncharted» regissert av Ruben Fleischer. Med: Tom Holland, Mark Wahlberg, Antonio Banderas. Spilletid: 1 time og 56 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 12 år. Premiere: 18.02.2022

“Nightmare Alley” – Små glimt av klasse fra en gammel klassiker

Den 150 minutter lange nyinnspillingen er et bevis på at mer kjøtt ikke alltid resulterer i en bedre rett Fire år etter å ha vunnet oscaren for beste film, returnerer den meksikanske mesterregissøren Guillermo del Toro (The Shape of Water, Pan`s Labyrinth) med en nyinnspilling av klassikeren fra 1947. Nightmare Alley følger Stanton Carlisle (Bradley Cooper – A Star is Born, The Hangover), en ung og ambisiøs landstryker som er et narturtalent i manipulasjon. Hans sjarm er ekstra sterk hos kvinner, og innen to år er han den mest kjente tankeleseren i verden. Men alt dette vil endre seg når han møter Dr. Lillith Ritter (Cate Blanchett – Dont Look Up, Thor Ragnarok), en psykolog som er enda mer utspekulert enn ham selv.  Guillermo del Toro har lagd en film som hedrer Noir på mirakuløst vis. Kameraetarbeidet i denne filmen er perfekt. Det beveger seg dynamisk rundt filmsettet, noe som nesten bevarer spenningen gjennom hele filmen. Lyssettingen er også et beundrelses element. Det var alltid en fryd å se lyset alltid treffe karakterene perfekt i enden av en stor kamerabevegelse. Nesten alt det tekniske i en film kan bli nevnt som beundrelsesverdig i denne filmen, og hvis finesse var det eneste aspektet med film, ville dette vært en av de beste noensinne. Desverre er bare det visuelle en vakker brikke i et middelmådig puslespill. Det fins to store problemer med denne nyinnspillingen, lenge og adaptasjon. Filmen tar seg god tid i å fortelle historien sin. Desverre er dette ikke en historie som krever å være lengre enn to timer lang, likevel har del Toro funnet en måte å strekke den ut til to og en halv.(!) Filmen har også store problemer når det kommer til å adaptere historien til et moderne publikum. Denne filmen tar rekorden for det mest bakvendte kvinnesynet i en moderne spillefilm. Hvis en karakter er kvinne i denne filmen betyr det at hun enten er en idiot som Stanton Carlisle enkelt kan svindle, eller en romantisk partner. Nightmare Alley er en mesterlig lagd film, som ikke lever opp til forventningene som talentet bak filmen forutsier. Den er til film som Lionel Messi er for PSG. Verdens beste fotballspiller noensinne, men i 2022, bare en dyr tann i et ufunksjonelt tannhjul. «Nightmare Alley» regissert av Gillhermo del Toro. Med: Bradley Cooper, Rooney Mara, Cate Blanchett. Spilletid: 2 timer og 30 minutter. Land: USA. Aldersgrense: 15 år. På kino: 28. januar.

Med rosa briller – Se opp!

I denne nye spalta for redaksjonen vil noen av skribentene våre gå i gjennom filmer fra barndommen som satt et varig inntrykk på dem og har blitt med å endre dem på et vis. Først ut er Martin, med hans opplevelse veed filmen ‘Se opp!’ fra 2009.