Meny Lukk

Lidenskap vs. fornuft i “Ballettguttene”

Ballettguttene – Regi: Kenneth Elvebakk – Norge – 1 t. 15 min.

Lukas Bjørneboe Brændsrød i "Ballettguttene"
Lukas Bjørneboe Brændsrød i “Ballettguttene”

God, norsk dokumentar om unge ballettdansere i skvis mellom lidenskap og fornuft.

Handling
Filmen følger tre gutter i femtenårsalderen som drømmer om å bli ballettdansere. Lukas, Torgeir og Syvert er store talenter, men vet at ballettlivet har sin pris. Vi kommer nært på dem i forberedelser til opptaksprøver, deres sterke vennskap og i stunder der motivasjonen settes på prøve.

Lidenskap eller fornuft
Ballett er hardt, det så vi i Black Swan. I Ballettguttene tar Kenneth Elvebakk oss med inn i en ganske annen (og mildere) verden, men det skorter ikke på konflikter. Disse unge menneskene lever for dansen, og ønsker å bli profesjonelle. Det er likevel ikke lett å forsake “et normalt liv” med venner, fester og moro, eller å prioritere dansen foran skolearbeid og utdanning. For hva hvis man ikke lykkes? “Man må ha en plan B”, sier læreren og foreldrene i filmen. Ikke bare er det meget få som lykkes i ballettverdenen, men man ødelegger i tillegg kroppen. Denne konflikten klarer filmen å formidle på briljant vis.

Mennesker man bryr seg om
De tre guttene vi følger er gode venner, men også veldig forskjellige. Syvert er den som sliter mest med motivasjonen, og kjenner på presset hjemmefra om å få seg en skikkelig utdanning. Torgeir tar ting som det kommer, men har et genuint ønske om å få det til. Lukas er det største talentet. Han kommer alltid først til studioet, og legger ned det lille ekstra i tøying og trening. Han skal i løpet av filmen få kjenne på vanskelighetene ved å satse alt. Elvebakk har funnet tre karismatiske og sjarmerende ungdommer – mennesker man bryr seg om og ønsker alt godt. Engasjementet deres visker fullstendig bort enhver fordom man skulle ha om ballett som en “jentegreie”.

Lugger litt mot slutten
Kenneth Elvebakk, som står for regi, manus og foto, har gjort en formidal jobb, og det skal bli gøy å se hva han finner på videre. Ballettsekvensene er proft filmet og klippet, og de holder oss på tærne (pun intended). Henrik Skrams musikk fortjener også å nevnes. Det lugger derimot litt i dramaturgien, og filmen holder ikke dampen oppe i siste akt. Selv om filmen behandler gode tema på dyktig vis, tar den seg ikke opp til neste nivå, og blir noe mer. Det skal sies at kun et fåtall filmer makter dette, for Ballettguttene er helt klart en god dokumentar.

Hvor mye skal man satse for å nå drømmene sine? Ballettguttene gir ikke svar, men tar oss med innpå mennesker som står midt oppe i det. En flott film om ungdommer og ambisjoner.

Relaterte innlegg