[usr 2.5]
Åja, den handler ikke om Billie Eilish, nei? Billie Holiday var en av det forrige århundrets beste jazzsangere, men i 2020 må du langt nedover på et Googlesøk på “Billie” for å finne henne. Hun var kjent for sin særegne stemme og hadde en svært aktiv karriere frem til sin tragiske død i 1959. Billie (2019) prøver å gi et innblikk i Holidays liv og karriere gjennom opptak og intervjuer med de som kjente henne. Filmen er hviler på informasjon samlet av journalisten Linda Lipnack Kuehls på 70-tallet. Hun var godt i gang med et bokprosjekt om Holidays liv da hun ble funnet død i 1978, og regissør har samlet arbeidet hennes til det som da har blitt Billie.
Billie Holiday er nok et kjent navn for de aller fleste, men for oss som er født nærmere 40 år etter hun døde, så er det begrenset hva man vet om henne. Billie gir en emosjonell innføring i livet hennes fra en tragisk barndom til et tragisk voksenliv. Det er historier om fattigdom, overgrep, prostitusjon og grovt maktmisbruk som følger Billie Holiday. Intervjuene med de som var nær henne både privat og som sanger gir en dypere forståelse for hvorfor karrieren hennes er sagnomsust og berømt for katastrofe.
Filmen er visuelt interessant – en mesterlig sammensatt presentasjon av gamle bilder og video sveiset sammen med lyden av Kuehls gamle båndopptak. Det er dessuten opptil flere av Holidays fremføringer som er direkte vakre, blant annet en liveopptreden av “Strange Fruit” som de aller fleste vil være kjent med. Til tider er det derimot relativt saktegående, og det virker som om regissør ikke helt har bestemt seg for hva han egentlig vil fremme med filmen om Billies liv. Det er hardtkuttende kommentarer om både kapitalismens ulemper og om et rasistisk og segregert USA. Det kastes beskyldninger om hvem som har behandlet Holiday verst og om hvorfor ting ble som det ble for sangeren, men det er ingen beviser eller klare svar. Det aller rareste er et sidesprang til Linda Lipnack Kuehls familie som uten noen bevis insinuerer at hennes dødsfall i 1978 har noe med arbeidet hun gjorde med boken om Billie Holiday.
Problemet, tror jeg, for unge seere av Billie vil være et manglende forhold til sangeren. Tittelen ga meg umiddelbart assosiasjoner til Billie Eilish, men det var noe relativt annet jeg fikk se her. Det er begrenset hvor interessant det er å se en film om en man ikke kjenner til, og som man heller ikke får noe forhold til i løpet av filmen. Selvsagt, det er jo alltids mulig jeg bare er en uinformert idiot når det kommer til musikk, men den tar for gitt at man allerede vet en hel del om livet og karrieren hennes. Når den forkunnskapen mangler, blir det lite å holde seg fast i. Det blir egentlig en film hvor de som kjente henne krangler om hverandre om hvor fælt alle andre behandlet henne. En virkelig “he said, she said”-historie om noen man ikke kjenner som faller relativt flatt.
Billie - Regi av: James Erskine. Spilletid: 1t 36 min. Land: UK. Premiere: 13. 11.20. Aldersgrense: 12 år.
