Bli medlem

Kategori: Topp 10

Topp 10 – Regidebuter!

For mange regissører vil den første filmen ofte etablere stiluttrykket de ender opp med å vere kjent for, og filmen vil ofte si mye om hvem h*n er. Redaksjonen har satt sammen et utvalg av regissørene (og filmene deres) som traff blinken ved første forsøk!

Topp 10 – 2D Animasjonsfilmer!

Når redaksjonen få dagar før jul satte oss ned for å lage ei ny topp ti liste vart valet denne gongen å sjå på dei beste todimensjonale animasjonsfilmane, det vil seie filmar som har vorte animert for hand. Ein praksis som har gått av mote for kostnadsårsakjar, handteikna animasjonsfilmar var standarden heilt fram til eit lite selskap, basert i California, med namn Pixar viste at dataanimasjon var vegen forut. Så her ei ei lita liste med hovudsakleg eksempel av stilen frå det som er rekna som animasjonssjangarens gullera, nemleg 80- og 90 talet. 10. Herkules (1997), av Ron Clements og John Musker Vi startar lista med ei perle som ofte kan blir oversett i det enorme disneygalleriet. Herkules har alt ein forventar av ein disneyfilm og litt til, så den får representasjon her. Med den greske mytologien som bakteppe, byr Herkules på mange spennande karakterar og ei herleg helteforteljing med eit lydspor i sin eigne liga. Då ungguten Hercules finn ut at han er son av guden Zeus som tronar på fjellet Olympus, vil han bevise for faren sin at han kan bli ein helt på jorda for å oppnå gudestatusen som vart teken frå han av Hades, guden av underverda. Vi følgjer Hercules frå «zero to hero» gjennom mange utfordringar, både fysiske og mentale. Ofte er desse utfordringane stelt i stand av den ikoniske disneyskurken Hades som får stemma si frå James Woods i ein fantastisk opptreden. Lydsporet i Herkules må også nemnast. Gresk mytologi og gospelmusikk er ikkje noko eg kan seie eg har sett blitt brukt i lag særleg ofte, men i dette tilfellet funkar det latterleg bra, og hevar i mi meining filmen til eit anna nivå. Herkules er ein herleg film frå start til slutt. Fargerike karakterar, ei god forteljing og muligens eit av dei beste lydspora Disney har laga til nokosinne, gjer at det er ein fryd å oppleve kvar gong eg ser den. Skriven av Nathaniel Gjerde Hovland 9. Lupin III – Slottet i Cagliostro (1979), av Hayao Miyazaki For folk flest er nok regissøren Hayao Miyazaki og produksjonsselskapet Studio Ghibli synonyme med hverandre. Ettersom han er en av selskapets grunnleggere er dette kanskje ikke så rart, men allerede i 1979, 6 år før Studio Ghibli ble grunnlagt, Gjorde Miyazaki sin regidebut med den elleville og hysteriske Lupin III: Slottet i Calgiostro. Slottet i Cagliostro følger vi den karismatiske Lupin III og kompanjongen hans Daisuke, som, etter en av filmhistoriens beste biljaktscener, snubler inn i en verdensdekkende konspirasjon. Det er merkbart at dette er en Myazaki-film. Hans evne til å fortelle en både engasjerende og morsom fortelling gjennom omtrent kun visuelle virkemidler er, i likhet med hans Ghibli produserte filmer, også å se her. Slottet i Cagliostro er stappfull med action, komedie og en rekke fargerike og interessante karakterer. Lupin III, mestertyven som alltid slipper unna, om det så bare er så vidt. Daisuke, Lupins svartkledde kamerat, alltid med en sneip i kjeften og muligens verdens største rifle. Hertug Lazare, en ond mann med tilsynelatende uendelige resurser, og mange flere. Det hjelper også at The Castle of Cagliostro har en jazzy temasang som gjør det omtrent umulig å ikke kose seg. Skrevet av Peder Erdal 8. Porco Rosso (1992), av Hayao Miyazaki Kva tenkjer ein på når ein høyrer ordet ‘mellomkrigsfilm’? Europeisk fanatisme, global økonomisk krise, eller ei generell usikkerheit for framtida? Alt dette kom på bordet når Miyazaki valde å lage Porco Rosso, om ein pilot fordømt til å sjå ut som ein gris. Ein film som strir med konvensjonane, Porco Rosso fortel om den generelle kjensla av apati og frykt assosiert med dei som ikkje ynskja å konforme til dei radikale samfunnskreftene i Europa på 30-talet. Fremst av alt er dette symbolisert i gjennom hovudkarakteren vår, Marco, som er ulik sine likemenn både i utsjånad og handling. Satt til Mellomhavs-kysten sør for det fascistiske Italia, Porco Rosso omhandlar ein god mann blant dei dårlege. Marco Pagot arbeider som ein dusørjeger, men i motsetjing til sine likemenn, driv ikkje med det for pengane eller æras skuld, han gjer det fordi det er dette han kan. Marco har vorte forheksa slik at han ser ut som ein menneskeleg gris, og slit derfor med å passe inn i det «siviliserte» samfunn. Så derfor lev han livet for fullt i einsamheit, aleine på ei aude øy saman med vin og sigarettar. Marco lev for å kjempe for dei som ikkje kan skydde seg sjølve, og for å kunne oppretthalde livsstilen sin. Likevel er han ein mann (eller ein gris) med eit klårt moralsk kompass, som han seier sjølv vil han «heller vere ein gris, enn ein fascist». Porco Rosso er vår helt si reise frå apati til ei vilje for å arbeide for noko større enn seg sjølv. Miyazaki vil fram til at ein må aktivt jobbe for å skape ein betre framtid, ein kan ikkje berre lete samfunnskreftene teke kontrollen. Uansett kven du er, eller korleis du ser ut, kan ein alltid bidra med noko av nytte for resten av samfunnet, om du er mann eller gris. Skrevet av Jonas Mæland 7. Sinbad: Legenden på de syv hav (2003), av Tim Johnson og Patrick Gilmore Har du noen gang ønsket at Pirates of the Caribean hadde en sjarmerende hovedkarakter, og var animert? Da er Sinbad: Legend på de syv hav den rette filmen for deg. Satt i en sagnomsust verden basert på Gresk mytologi og folkefortellinger, finner vi kaptein Sinbad, og hans menn. De som er kjent med fortellingene rundt Sinbad er kanskje litt finurlig på det at Sinbad er en Arabisk, ikke gresk, fortelling. Sinbad burde kanskje ha en setting nærmere Disney Aladdin enn Disney Hercules, men siden en av de få inspirasjonene til grunnverket var de Homerske epikkene, så funker det for meg. Kanskje hadde folk likt det bedre om filmen het Odysseus, og gudene som vil gjøre livet ekstra surt for han (Hollywood, call me), men akk, det gjør den ikke. Detaljer til tross, har filmen mye fantastisk karakteranimasjon. Gudinnen

Topp 10 – Moderne filmer i svart-hvitt!

Siden David Fincher kommer med Mank, en svart-hvit film satt til 30-tallets Hollywood, kommer ut i løpet av uka har vi i redaksjonen valgt og ta en nærmere kikk på de beste svarthvitt filmene som kom etter 1970!

Topp 10 – Antihelter på skjermen

En antihelt er en viktig person i en handling, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har. Antihelten bruker gjerne “uheroriske” metoder for å nå sine mål, men har gjerne likevel trekk som gjør at man heier på karakteren likevel.  I novembers topp 10 hyller redaksjonen alle de komplekse karakterene som ikke nødvendigvis kan karakteriseres som verken gode eller onde, nemlig de de aller beste antiheltene på skjermen. 10. Don Draper – Jon Hamm (Mad Men, 2007-2015) Don Draper er hovedkarakteren man ikke kan unngå å like. Han er velstelt, kjekk, kjapp i replikken og tilsynelatende en god fyr, ektemann og familiefar. På overflaten er Don Draper er på mange måter den perfekte mann, men han er selvfølgelig ikke den man først får inntrykk av.  I jobben som creative director i et reklamebyrå har han både tjent mye penger og fått høy status i Manhattans businessmiljø, men hele livet hans er basert på et falskt og umoralsk grunnlag. Han har klatret fra fattigdom og tragedie til rikdom og suksess ved å forlate alt og alle fra fortiden, ved å forlate en lillebror i nød og ved å stjele en annens identitet og historie. Og det er ikke bare Drapers fortid som er grumsete. Han fortsetter livet som en slu mann.  I det ene øyeblikk utfordrer han datidens kvinnesyn ved å ansette den første kvinnelige skribenten i reklamebyrået siden andre verdenskrig, og i det andre øyeblikket møter han prostituerte på grisete hoteller, istedenfor å dra hjem til kone og barn. Til tross for hans løse moralske kode, så liker man Draper og grunnen er enkel – når han først er god, så er han absolutt best. Ylva Jonsdatter Haagensen-Løkke 9. Michael Scott – Steve Carell (The Office, 2005-2013) Om du er kjent med amerikanske The Office er det tydelig fra første stund hvorfor Michael Scott (Steve Carell) kan kategoriseres som en typisk antihelt. Mockumentary-serien baserer seg på et åpent kontorlandskap i selskapet Dunder Mifflin Paper Company hvor Michael Scott er regionsjef for avdelingen i Scranton. Til tross for at Michael lever livet i beste velmenende karakter, så ender han opp med å fremstå som en klassisk narsissist.  Scott er en original karakter som kan bringe frem både latter og frustrasjon i de fleste tilskuere, både slik han fremstilles i serien, men også bak skjermen.  Til tross for at Michael Scott er en egosentrisk og oppmerksomhetssyk type som gjør oss oppgitt og irritert av sine handlinger, er det også en karakter som er svært lett å bli glad i. Han er en ekte antihelt med både avvikende innstilling og verdier, men det er jo også en stor del av det som gjør han så utrolig underholdende, og det er nettopp dette som gjør at han ender opp på lista vår. Kristin Rydland 8. Walter White – Bryan Cranston (Breaking Bad, 2008-2013) Få karakterer har like mye utvikling i løpet av en serie som Walter White i Breaking Bad. I begynnelsen ser vi en mislykket 50 år gammel pushover med fullstendig mangel på ryggrad og evne til å stå opp for seg selv. I løpet av 62 spennende episoder med dopkoking og vold derimot blir Walter en hardbarka kriminell du ikke bør utfordre. Etter han får en kreftdiagnose på 50-årsdagen sin blir Walter White villig til å gjøre hva som helst for å forsørge familien sin etter han dør, og jeg mener virkelig hva som helst. Om det er snakk om drap, terrorisme eller psykologisk manipulering av partneren sin Jesse Pinkman (Aaron Paul),  har Walter i løpet av seriens finale gjort alt av ond faenskap man kan tenke seg. Uansett hvor forferdelige handlingene til Walter blir er han konsekvent bestemt om at alt vil være for familiens beste. Dette er det som gjør han så fascinerende å se på tv-skjermen. Man vet aldri helt hva det neste han vil finne på å gjøre er før han plutselig har myrdet en hel drøss av folk. Karakteren Walter White er fullstendig forskjellig fra Heisenberg som vi ser mot slutten av Breaking Bad, men en ting har de til felles, de elsker familiene sine. Peder Erdal 7. Driver – Ryan Gosling (Drive, 2011) Allerede fra starten av filmen jobber vår protagonist, Sjåføren i Drive på feil side av loven. Han er get-away sjåfør til leie for nattens kriminelle. Fra begynnelsen av er han også følelsesløs og begrenser all kontakt han har med omverden til det absolutt minimum. Han er kald, hard og drevet av rutine, men det er tydelig at han lengter etter en mindre darwinistisk livsstil og et sted å høre hjemme.  Når Sjåføren forelsker seg i Irene og sønnen hennes, plantes det et håp om et normalt liv, men når omstendighetene etterhvert driver Irene og sønnen vekk, innser han at han ikke kan unnslippe sin ekstremt mørke natur. Når han først er i gang er det ingen som klarer å unnslippe hans voldelige metoder. Sjåføren mangler helt klart ikke følelser, da der er klart at han bryr seg om Irene og sønnen.  Det som gjør Goslings karakter til en antihelt er de brutalt blodige lengdene han går til for å beskytte de. Likevel holder publikum med han gjennom hele filmens spilletid. De voldelige og mørke scenene i filmen gjør for en nyansert karakter som sjokkerer publikum i sine blodige metoder. Ryan Gosling’s Sjåfør er dermed så absolutt fortjent til en plass på vår liste over skjermens beste antihelter. Ingrid Karoline Karlsen 6. Travis Bickle – Robert DeNiro (Taxi Driver, 1976) 70-tallet er for mange antiheltens storhetstid, men svært få roller er så ikonisk som Robert De Niros «Travis Bickle» i Martin Scorseses film Taxi Driver. Travis har en avsky som opptar tankene. Han ser ikke verden som alle andre, men i svart-hvitt, en verden der det onde må bort slik at det gode kan leve. Men en verden som er langt mer nyansert enn som så, lar seg ikke på enkelt vis transformere til en utopi. Han ensomhet og monotone hverdag blir hatets grobunn før et møte med

Topp 10 – Monstre på skjermen

Det nærmer seg årets skumleste dag, halloween, og vi har i den anledning samlet vårt utvalg av skjermens mest fryktinngytende monstre.