«Daddys Home 2» – Dette var jo faktisk nesten bra

Jeg elsker Will Ferrell. Jeg synes dette er viktig å legge frem først av alt. Dette er fyren som har malt min komediske sans siden dagen jeg så han som Chad, da jeg for første gang leide Wedding Crashers fra Esso en helg i 2005. Etterfulgt av dette kom gullkorn etter gullkorn som Anchorman, Blades of Glory, Step Brothers og Talladega Nights.  Jeg sier igjen, jeg ELSKER Will Ferrell. Men samtidig så hatet jeg den første Daddys Home. Så her har du motstykkene jeg slet med før denne filmen. Et hat og en kjærlighet,  en virkelig ambivalens som satte med rimelig skeptisk til enda en konfliktfylt film med Ferrell og Wahlberg på hver sin side.

Som en liten refresher på Daddy’s Home-universet, så handler filmen om Will Ferrell, som er stefaren til Mark Wahlbergs to barn. Etter konfliktene i første film over hvem som var den beste pappaen har de gått sammen om å bli «co-dads», hvor de deler på alle deler av oppfostringen, som å kjøre barna til skolen, bake kaker til treff, fortelle barna om biene og blomstene etc. Dette viser seg å fungere som bare fy, og barna er storfornøyd. Dette tenker man iallefall frem til datteren Mayron på en juleforestilling tømmer hjertet sitt over hvor lei hun er av og hvert år måtte dele jula i to forskjellige hjem. Både Ferrell og Wahlberg tar så tak, og bestemmer seg for å kjøre en samlet julefeiring med både far og stefars familier. En «Together-Christmas», En fantastisk idé, frem til Wahlbergs far, spilt av Mel Gibson dukker opp.

Som nevnt i begynnelsen gikk jeg inn i denne filmen med en sterk ambivalens. Det skriker igrunn ikke kvalitet fra førsteinntrykket, men til mitt sjokk sa var denne filmen overraskende god. Nesten. Mye av dette kommer fra at filmen iallefall i sine første to akter klarer å sky vekk fra teite tilsynelatende endeløse improvisasjons-scener, og overdrevne sinnssyke slapstick-scener som utvilsomt vil resultere i alvorlig hjerneskade, om ikke dødsfall. Og uten disse to veldig utslitte hjørnesteinene av moderne komedier, så får filmen tid til å etablere forhold som føles ekte, mellom karakterer med personlighet og virkelige mål og drømmer. Will Ferrell vil bare bli elsket som stefar, og overkompenserer for å klare dette, mens Wahlberg sliter med å undertrykke sin ville og testosteron-fylte side, og å godta at han må dele sine egne barn med en annen mann. Det finnes faktisk en virkelig dybde i disse karakterene, og når Gibson møter opp med mål om og aktivt røre i gryta med undergravd fiendtlighet mellom de to fedrene settes dette virkelig på prøve, og det er ikke bare spennende, men også ekstremt relaterbart.

Men så bestemmer filmen seg å vende tilbake til røttene sine. Ferrell begynner å kødde, slapsticken slår virkelig til, og veien tilbake til  start for franchisen er i gang. Det føles trist, og som et lite svikt på en så lovende og ærlig talt engasjerende første time eller så. Når vi nærmer oss konklusjonen begynner filmen og gå inn i det krise-klisjée, med en billig resolusjon som egentlig ikke gir mening, og et jule-musical-nummer hvor alle samles i sang og fanfare, jula er redda, og alle er glade i hverandre igjen. Når jeg tenker over det, føles det som om filmen på et punkt blir så opptatt av å prøve å være Hjelp det er Juleferie!  at den både glemmer jula og karakterutviklingen den har jobba så godt med å få etablert tidligere.

Daddy’s Home 2 er en overraskende engasjerende film som klarer å forbedre karakterene fra forrige film. Både John Lithgow og Mel Gibson som henholdsvis Ferrell og Wahlbergs fedre er begge også nesten høydepunktene i filmen, mens andre karakterer som barna, mor spilt av Linda Cardellini, og Wahlbergs kone spilt av Allesandra Ambrosio blir skjøvet til side for mannfolkas drama. De forsøkes å gis egne storylines, men de er svake og underarbeidet. Dette er dessverre nesten forventet, og jeg satt over lengre tid og faktisk ønsket å se mer av samspillet mellom dem. Men selv om man må nøye seg med dramaet mellom fedre og bestefedre, så er dette nok til å lage en fornøyelig nok film. Det er en mer enn fungerende julefilm som er mye bedre enn sin forgjenger, og som en samlet pakke er det nesten en god film. Nesten.

Daddy's Home 2 - Skrevet og regissert av Sean Anders, med; Will Ferrell, Mark Wahlberg, Linda Cardellini, John Lithgow og Mel Gibson. Spilletid: 1 t 39 min. Nasjonalitet: USA. Premiere: 23.11.17