«En handelsereisende» – Rolig intensitet


En handelsreisende
er nok bedre kjent som The Salesman, som for kort tid siden vant Oscar for Beste utenlandske film under årets Oscar-utdeling. Jeg var usikker på denne seieren. Min pappa Toni Erdmann var den klare populære publikumsfavoritten i denne kategorien. Var det bare politikk som var utslagsgiveren? At regissør Asghar Farhadi ikke kom på utdelingen grunnet Trumps innreiseforbud? Svaret får vi nok aldri vite, men det man kan vite er at En handelsreisende er en fantastisk film.

Paret Emad og Rana må flytte ut av deres boligblokk, da den er i ferd med å rase sammen. De jobber som teaterskuespillere, som skal sette opp «The Death of a Salesman», hvor de begge har hovedrollene. Etter det som skjedde i boligblokken får de hjelp av en i teateret til å finne en ny leilighet, men problemet er en kvinne som ikke har helt flyttet ut. Masse rot ligger i leiligheten som må flyttes bort. Vi lærer at denne mystiske kvinnen fikk masse besøk, særlig av menn. Dette får skumle konsekvenser i det en av kvinnens klienter kommer inn i leiligheten, uvitende om at nye folk har tatt over den, og at Rana er i dusjen under innbruddet.

Denne situasjon setter et viktig punkt i handlingen. Et musikkløst innbrudd, full av spenning, som er utført på en subtil måte. Det er ingen slasherøyeblikk, opphøyet soundtrack eller rask klipping. En fryktelig situasjon som inntreffer Rana bare skjer, med rolig intensitet og dagene må gå videre. Asghar Farhadi fokuserer på de realistiske øyeblikkene før og etter, men har en ekstra dybde med teaterskuespillet. Det klippes imellom, slik at skuespillet blir en ytre flate til å fortelle historien om hvordan konflikten mellom Emad og Rana utspiller seg. Bare se på tittelen. En handelsreisende har som oppgave å gi en annen overflate, en selger-mentalitet, som kanskje ikke reflekterer deres egentlige personlighet. Dette kan knyttes tilbake til karakterene, som dermed blir tredimensjonale og kan bidra til mange diskusjoner etter at filmen er over. Det er også flere hint til dette i filmen, slik som en flott Gudfaren-referanse og at den gamle leiligheten prydes med en tydelig plakat av Ingmar Bergmans Skammen. (Dette er veldig kult, da det er en referanse iranske seere ikke vil ta, men filminteresserte vil pusle dette sammen til filmens tematikk). Farhadi konstruerer filmen med flere lag og det gjør den verdt å se.

Jeg blir stadig imponert over filmskapere som greier å skape intensitet og spenning, uten å bruke de klassiske virkemidlene som pleier å få dette til. Filmen svinger fra familiedrama til en hevnjakt helt sømløst og naturlig. Det er ingen tvil om at skuespillet her er en stor indikator for hvor godt denne filmen fungerer. Asghar Farhadi har klart og tydelig gjennomtenkt En handelsreisende. Leiligheten har sitt eget liv og det er en fin naturlighet i dekorasjon av settet, som bidrar til at vi som seere kan nærmest puste inne i dette universet.

Asghar Farhadi har greid det igjen. Han tok verden med storm med Nader og Simin – Et brudd noen år tilbake, og har returnert med et sterkt drama, som velfortjent vant pris under årets Oscar-utdeling og i Cannes. Farhadi gir ikke bare et naturlig og sjokkerende blikk på et familiedrama, mesterlig portrettert av de to hovedskuespillerne, men han bruker teaterskuespillet som en ramme for en praktfull thriller med flere lag.

 


En handelsreisende (Forushande) – Regissert av Asghar Farhadi; skrevet av Asghar Farhadi; med Taraneh Alidoosti, Shahab Hosseini, Babak Karimi.
Spilletid: 2 t. 4 m. Land: Iran / Frankrike. Premiere: 10. mars 2017. Aldersgrense: 9 år