«En ubehagelig oppfølger» – Virkelighetens skrekkhistorie

Mer enn ti år har gått siden vi sist så Al Gore på lerretet i En ubehagelig sannhet. Nå i 2017 får vi igjen se den engasjerte mannen i kinosalen med Bonni Cohen og Jon Shenks En ubehagelig oppfølger, og nesten ingenting har forbedret seg siden sist.

I dokumentaren følger vi Al Gore gjennom året 2016. Han reiser rundt i USA og holder foredrag om klimaendringene. Et av hovedpoengene hans er at global oppvarming har ført til at isen smelter og havet stiger. Dette ser vi allerede i åpningen av filmen med rystende bilder av at isbreene kollapser. Vi får også se hakesleppende bilder og videoer av mennesker som blir rammet av det Al Gore vil kalle «menneskeskapte naturkatastrofer». Målet til Al Gore er at verden skal gå over til fornybar energi. Ikke alle lederne er enig i dette.  En annen situasjon som blir tatt opp i dokumentaren er USAs presidentvalg i 2016. Vi blir igjen minnet på at det er Trump som stikker av med seieren, og hvilke trusler det har for klimaendringene. For eksempel så gjorde han det klart i juni 2017 at han skal melde USA ut av Paris-avtalen.

På en måte kan vi kalle En ubehagelig oppfølger en skrekkfilm. Vi sitter i kinosalen med tanker om at verden kommer til å ende i morgen, og vi går ut av kinosalen med så og si de samme tankene. Jeg skulle ønske jeg kunne si at denne dokumentaren har endret synet mitt på verden og hvordan jeg ønsker å leve, men dessverre har bare dokumentaren gjort meg litt mer redd enn hva jeg var fra før. Beklageligvis er disse bildene de samme som vi ser på nyhetene daglig. Likevel mener jeg at den er verdt å se for de som mener at global oppvarming ikke eksisterer. Kanskje den ikke vil få deg til å endre mening, men den viser deg ubehagelige sannheter fra virkeligheten. Én ting som er verdt å merke, er dokumentarens lidenskap for demokratiet og enkeltmenneskets valg. Sitatet blir aldri nevnt i dokumentaren, men likevel hører jeg Mahatma Gandhis «Be the change you wish to see in the world» ruse i bakgrunnen. Demokratiet er kanskje det eneste oppløftende ved filmen. Dette er ironisk ettersom at demokratiet selv valgte fram Donald Trump som president.

Det er ingen tvil om at Cohen og Shenk har skapt en visuelt nydelig dokumentar. Musikken er behagelig for øret når bildene er ubehagelig for øynene. I tillegg er det laget vakre scener av landskap der konsekvensene av global oppvarming viser seg så mest. Likevel klarer ikke dokumentaren å vekke nok engasjement i meg. Jeg blir mer informert enn hva jeg blir inspirert. På den andre siden, kan filmen være verdt å se for de som er interessert i klima og miljø, skeptisk til global oppvarming, eller bare generelt liker mektige, amerikanske menn i dress. Det er nok ikke en dokumentar som alle må få med seg, men du har derimot ingenting å tape hvis du ser den.

 

En Ubehagelig Oppfølger (An Inconvenient Sequel) – regissert av Bonni Cohen & Jon Shenk; med Al Gore. Lengde: 1 t. 40 min. Land: USA Premiere: 29. september 2017. Aldersgrense: 9 år.