Gold følger Kenny Welsh, og baserer seg på Bre-X-skandalen fra 90-tallet. Kenny er en mann som drømmer om gull, og som ikke vil gi seg før han virkelig har vunnet storgevinsten. Dessverre har han gått på et par smeller, og firmaet hans har nå mistet kontoret sitt. Så Kenny og resten av Washoe Mining sitter nå og ringer rundt etter penger inne på en bar. Han har måtte gi opp huset sitt, og bor nå hos kjæresten sin, som også er i fare for å miste huset sitt. Det luksuriøse livet Kenny har fått smaken på er helt borte. Etter å ha drukket seg til søvne en kveld, våkner han av en drøm om en skog i Indonesia. Hva annet kan man gjøre da, enn å selge sine egne, og kjærestens, klokker og ringer, for så å kjøpe en enveisbillett til Indonesia?
Matthew McConaugheys Kenny er ikke den McConaughey vi er vant til. Ganske langt i fra faktisk. Han er feit, begynner å nærme seg skallet, en fyllik, og jevnt over en ganske usympatisk type. Han er typen som er så full at han ikke en gang gidder å bruke et askebeger, og lar heller asken falle på hånden hans. Alt dette blir fastslått ganske kjapt, og det er det eneste inntrykket vi sitter igjen med i det filmen hopper inn i plottet. Etter et møte med Mike Acosta, en geolog, som i likhet med Kenny Welsh har blitt avskrevet av bransjen, reiser de inn i jungelen for å finne gull sammen. Videre følger man utviklingen i aksjemarkedet, og maktkampen oppe i New York.
Først av alt, Matthew McConaughey spiller Kenny Welsh veldig bra. Kanskje litt for bra. For Kenny Welsh er ikke en person det er lett å like. Og da hjelper det ikke at all karismaen til McConaughey er gjemt bak et digert lag med fett og alkohol. Men han selger karakteren så til de grader. Man skjønner motivasjonene, og drivet som holder han i gang, selv om man ikke liker han. Og det kan gi en veldig interessant film, for hvor er regelen som sier at man må like hovedkarakteren? Gi han en spennende og interessant historie, så kan det til og med hjelpe at man ikke liker han. Det er derimot her kanskje hovedproblemet ligger. Filmen har veldig mye å fortelle, men bare to timer å gjøre det på. Dermed går den i en felle veldig mange andre har gått i tidligere. I stedet for å kutte ut uviktige scener, for å vise frem de viktigste, skynder vi oss igjennom alt og fokuserer på fremgang i plottet i stedet for og faktisk føle på hva karakterene gjør. Når Welsh reiser igjennom jungelen med Acosta, er han en karakter vi enda ikke har utforsket. Han er enda bare en fyllik på tur igjennom jungelen. Dette er scener som kunne blitt brukt til å vise frem karakteren litt, åpne han opp, og kanskje gi han litt sympati fra publikum. Vi hadde tross alt ikke blitt kjent med han enda, utenom det overfladiske. Å se en mann så drevet av jobben sin, at han kjemper seg igjennom jungelen for å finne drømmen sin, er noe alle kan sette pris på. Dette hadde ikke trengt å ta så lang tid heller. Men det heller ikke med to scener hvor han faller, for så å se at de er fremme. Dette går dessverre igjennom hele filmen, og man kjenner aldri at man faktisk er med i scenene, da man ikke får tiden til det.
Den beste måten jeg kan beskrive Gold på, er at den er som Wolf of Wall Street, bare uten humoren. Etter jungel-scenene blir det veldig mye fokus på aksjemarkedet, og alt rundt. Uten en likbar hovedkarakter, og uten humor til å støtte plottet, kan det bli litt kjedelig til tider. Karakterer blir introdusert hele tiden, uten at man rekker å få noe forhold til dem, de blir bare “han dumme”, “han assistenten”, “hun McConaughey er kåt på” osv. Og blandingen med mange korte scener, og mange tomme karakterer er absolutt ikke heldig. Så da blir jeg nødt til å spørre: Var det egentlig verdt å gå opp så mye i vekt for akkurat denne rollen, Matthew?
https://www.youtube.com/watch?v=IhYROWOayLw
Gold - Regissert av Stephen Gaghan; skrevet av Patrick Massett og John Zinman; med Matthew McConaughey, Edgar Ramirez, Bryce Dallas Howard.Spilletid: 2 t. Land: USA. Premiere: 03.02.2017. Aldersgrense: 9 år.
