Nysgjerrighet, kunnskap og ønsket om et eventyr koker i hodet på silkeapen Passepartout i denne fransk-belgiske filmatiseringen av boken «Around the world in 80 days» skrevet av Jules Verne. Som nummer tre i rekken av filmer basert på boken, skiller denne animerte varianten, med Samuel Tourneux (Even pigeons go to heaven) bak kameraet, like vel seg ut i mengden. Vi møter frosken Phileas som, ved et uhell, blir skylt opp på land på rekeøya der Passepartout bor. En plan om å få verdensrekord i jordomseiling resulterer i et veddemål mellom innbyggerne og frosken. Derfra, med et ønske om opplevelser, penger og froske-damer, hiver Passepartout og Phileas seg ut på det som skal bli deres livs reise.
Gjennom endringen fra duse til levende farger, henger vi med på en reise gjennom både vann, sand og land. Selv om turens åpenbare utfordring er tiden, blir Passepartout og Phileas raskt bevisste på at de har fått én til – politiørkenrotta Fix, som anklager Phileas for bankran, og derfor er på jakt etter ham. Selv om dette sikkert er ment å være en viktig drivkraft i fortellingen, ender det dessverre opp med at alle hendelsene blir forhastet, og at historien durer forbi de øyeblikkene filmen egentlig handler om, nemlig å reise jorden rundt. Det er svært få ganger vi får oppleve reisen og reisemålene sammen med karakterene, og filmens originale essens drukner uheldigvis litt i ørkenrotte-froske-jakten. Det ender opp med at publikum får være med på omtrent fire ut av en 80 dagers reise med gjengen.
Er det én ting historieskaperne har truffet blink på, så er det det originale mangfoldet. De mest utenkelige kombinasjonene av dyr må ha vært et resultat av hjerner på høygir letende etter merkelige sammensetninger. På Passepartouts øy er majoriteten reker, men med et hint av aper og ørkenrotter. Filmen er definitivt noe eget. Miljøet og dyrene er animert med kombinasjoner av metoder, der noe er tegnet, noe animert og litt er live-action. Samtidig som filmen skiller seg ut gjennom de originale bildene, oppleves de hurtige vekslingene for min del dessverre som kaotiske og slitsomme å se på.
Når det skal sies, var det ikke mye å klage på ved musikken i hvert fall. Selv om den norske oversettelsen sikkert ikke hjalp med å gjøre kommentarene og vitsene morsommere, økte stemningen raskt igjennom musikkvalgene i filmen. Scener ble komiske og lekne, med pop eller rap i bakgrunnen mens dyrene gjør stilige ting. I hvert fall for meg som ikke har sett en langbeint frosk surfe med trap i bakgrunnen før. Noe som også var særdeles imponerende var danseferdighetene til karakterene. Både rekene, Passepartout og hans mor, Phileas og ørkenrotta var helt konge på dansegulvet, og de råe dansenumrene ble åpenbare gullkorn under filmopplevelsen. Syke dyr.
Jorden rundt på 80 dager er en reise, ikke bare rundt om i verden, men også på vennskapets vei. Selv om filmen ikke treffer på alle stadier, er den like vel en søt og koselig, og en er vitne til omtenksomhet, tilgivelse og kjærlighet med en av de sprøeste gjengene på lenge.
Regissør: Samuel Tourneux. Skuespillere: Damien Frette, Julien Crampon. Lengde: 1 time og 22 minutter. Aldersgrense: Tillat for alle. På kino: 1. oktober
