«Joy» – Biografi på hvilepuls

Det er like sikkert som at julen kommer hvert år – komediedrama-biografier kommer på kino i det Oscarhypen girer opp et hakk. Joy er fortellingen om den virkelige oppfinneren og entreprenøren Joy Mangano (spilt av Jennifer Lawrence) som oppfant blant annet Mirakelmoppen som ble en kjempesuksess på TV-Shop. Mangano eier nå en TV-Shop-kanal og er fortsatt en stor skikkelse innen salg av ting som man egentlig ikke trenger.

Joy går i den vanligste fellen til en biografisk film som er å bruke hele livet til Joy Mangano som en ramme rundt fortellingen, fra liten jente til å ha fullført den amerikanske drømmen. Så mye plott går på bekostning av andre ting, som blant annet utvikling av karakteren Joy og alle sidekarakterene (blant annet farsskikkelsen spilt av Robert De Niro). Ingen av de halvhjertede sekvensene fra barndommen gir filmen noe mer til Jennifer Lawrences rolle, men heldigvis er ikke for mye tid kastet bort på dette. Det som er mer sørgelig å se er at manuset er så dårlig at selv ikke Joy blir til en dyp karakter i fortellingen. Det er ganske utrolig, for Jennifer Lawrence gir virkelig alt her og forhindrer at man kjeder vettet av seg.

Men selv veldig gode skuespillere kan ikke redde en film der de ansvarlige for helheten ikke virker å ha et ordentlig grep om filmen. David O. Russell som står får både regi og manus har med filmer som Silver Linings Playbook og The Fighter vist at han kan fortelle historier som engasjerer. Men et ord som beskriver denne fortellingen er flat. Det er en rekke særdeles dårlige dialogssekvenser der Joy opplever mye motgang økonomisk ettersom hun tar store risikoer for å få Mirakelmoppen til å bli en suksess i en verden full av patenttroll. Men disse dialogsekvensene som egentlig burde drive filmen ender opp som tunge lodd som bremser ned alt sammen. Merkelige kameravalg og lyssetting som virker uinteressert i å hjelpe skuespillerene og det nevnte manuset gjør sekvensene like stive og unaturlige som såpeoperaen moren til Joy (Virginia Madsen) ser religiøst på. Som forøvrig også er et meta-aspekt som er laget for filmen som virker totalt unødvendig.

Tanken er god. Det er fortsatt for sjelden man ser sterke kvinner på film og å ta en historie fra virkeligheten som illustrerer tydelig at kvinner er like handlekraftige som menn er bra. Det kunne blitt en fantastisk film ut av et slikt materiale. Men det meste går desverre galt på manussiden og i regien. Joy ender opp med å bli en meget uengasjerende biografi som på tross av – og ikke på grunn av regivalg holdes i live av Jennifer Lawrences utstråling.


Joy – Regissert og skrevet av David O. Russell. Med Jennifer Lawrence, Bradley Cooper, Robert De Niro, Édgar Ramírez og Virginia Madsen.
Spilletid: 2 t. 4 m. Land: USA. Premiere: 25. desember 2015. Aldersgrense: 6 år.