Klassisk komediesøppel

Identity Thief – Regi: Seth Gordon – Aggregate Films

Picture source: http://www.hollywoodreporter.com/
Picture source: http://www.hollywoodreporter.com/

Med lave forventninger til filmen, basert på et forhåndsbesøk på internett for å se trailer og gjøre litt «basic research» (les: oppsøke imdb), vil jeg påstå at jeg hadde et relativt åpent sinn og var klar for Identity Thief.

Filmen åpner med en introduksjon av hovedkarakteren Sandy, spilt av Jason Bateman. Med utgangspunkt i filmtittelen forstår man fort hva hovedkarakteren har i vente, og ja, det innebærer selvsagt et identitetstyveri. Etter at identitetstyven Diana kommer inn i bildet befinner Sandy seg plutselig i en kinkig situasjon, og herfra går alt rett vest. Men allerede før den tid får jeg en følelse av at Sandy er godt kjent med å stå igjen som taperen. Med dårlig behandling fra arbeidsgiver og med en kollega som tilbyr Sandy ny jobb med den overbrukte replikken; «How do you like getting fucked?», skjønner man at dette ikke blir en opptur for hovedkarakteren.

Identity Thief er en eneste lang nedtur for Sandy, som i hver eneste scene får en ny smell i både kropp og verdighet. Alt som kan gå galt, går galt. Uten pauser går situasjonen i filmen fra dårlig til verre, og vi som tilskuer får aldri noe pusterom til å nyte det som egentlig skal være en komedie. Bateman har hatt en lignende rolle før som Michael Bluth i tv-serien Arrested Development. Også her jobber alt og alle mot Bateman, men i motsetning til Arrested Development fungerer ikke dette i Identity Thief. Det blir rett og slett for mye, og filmen oppleves som frustrerende. Når filmen ikke klarer å presse frem et bittelite smil fra min side blir den vanskelig å anbefale.

Identity Thief er en komediefilm gjennomsyret av unødvendige actionscener og tåpelige oneliners.