Meny Lukk

“Kung Fu Panda 4” – En helt grei oppfølger


Etter 8 år har Dreamworks bestemt seg for å fortsette Kung Fu Panda serien med en fjerde film etter at trilogien ble rundet av i håp om å starte en ny rekke filmer. Så er dette en verdig fortsettelse på universet, eller enda en håpløs oppfølger i dagens gjentagende kinolandskap? Både ja og nei.

Selv om Kung Fu Panda filmene aldri har vært den mest anerkjente eller populære animasjonsfilmserien har alle filmene fått god kritikk og gjort det rimelig bra, så det gir mening at Dreamworks ville prøve å gi nytt liv til den gøyale pandaen selv etter nesten 10 år. I denne filmen finner vi Po som etter å har vært the dragon warrior i flere år blitt fortalt av Master Shifu at det er på tide at han finner seg en etterkommer, for at han selv skal bli en spirituell leder, noe Po ikke er særlig gira for, men han får ikke så mye tid til å tenke over det før en ny fiende truer verden, nemlig den onde formskifter heksa, Kameleonen. Da må Po ved hjelp av en dyktig innbruddstyv som vet hvor man finner Kameleonen, gå sammen for å stoppe henne. 

Handlingen forteller ikke så mye nytt, og ulikt den siste franchise filmen til Dreamworks, nemlig  Puss in Boots: The Last Wish(2022), er ikke denne filmen så opptatt av å fortelle en kompleks historie som gir oss dypere innsikt i karakteren, men vil heller bare ha det moro,  noe som funker helt greit. Det alle Kung Fu Panda filmene har vært gode på er å både være svært tøysete og tullete, men fortsatt ha en god og troverdig kjerne. Filmen balanserer denne linjen på en effektiv nok måte, og selv om den er mer opptatt av å ha det artig, hadde noen overraskende sterke øyeblikk. Det merkes spesielt godt rundt båndet som sakte formes mellom Po og tyven, Zhen, og hun som karakter generelt. Der hun startet som en som bare passet på seg selv og stolte ikke på noen andre, men på grunn av snillheten til Po begynte å skape en vennskap med ham, der hun ble mer åpen og godhjertet. Tredje akten spesielt hadde noen gode øyeblikk med henne. Det var litt trist at The Furious Five ikke kom tilbake denne gangen, men de ble i alle fall nevnt, og ikke bare oversett helt.

Kameleonen var en ondskapsfull og original nok skurk, som en formskifter som aldri fikk lov til å lære seg kung-fu, så bestemmer seg for å åpne en dør til sjeleverdenen for å stjele kreftene og evnene til tidligere skurker for å til slutt bli uslåelig. Det beste med karakteren og hennes mål var at det var en mulighet for å få tilbake de originale skurkene, og å se den legendariske Tai-Lung fra den første filmen var utrolig kult. Måten kameleonen transformerte seg på var ganske kreativ også. Og den store kampen mellom henne og Po var veldig underholdende og spennende.

Det største problemet til filmen ligger i manuset, siden den er langt fra så morsom og gøy som de tidligere filmene, og hadde flere vitser som falt pladask. Den klarte heller aldri å være svært engasjerende, og bare kom og gikk som en lett underholdende barnefilm. Ikke at det er et problem i seg selv, siden det er jo akkurat det den er, men det stopper den fra å skille seg ut, og holder seg som en grei barnefilm, istedenfor å bli en skikkelig god film. Visningen jeg var på hadde norsk dubbing, noe jeg ikke i utgangspunktet ikke er særlig begeistret for, men de norske stemme skuespillerne gjorde en god nok jobb og man lever seg inn i det selv om jeg ville valgt den originale versjonen hvis jeg hadde valget. 

Animasjonen er god, selv om jeg ønsket den fulgte mer i Puss in Boots sine potespor og var mer eksperimentell med det siden den er ganske ordinær, selv i forhold til de tre andre filmene som var visuelt spektakulær til tider. Hans Zimmer sin musikk svikter aldri, og å få en orkestral versjon av Ozzy Osbourne sin Crazy Train fra Zimmer var kult. Og å få høre Jack Black sitt band Tenacious D spille Britney Spears sin …Baby One More Time i rulleteksten var et cover jeg aldri visste at jeg ville ha. 

Selv om den er langt fra dårlig, er Kung Fu Panda 4 definitivt den svakeste i serien. Den gjør jobben sin, men aldri noe mer enn det. Og selv om skurken er kul, sliter manuset med å formidle noe mer enn bare lett underholdning. Den klarer enkelt å holde oppmerksomheten i en halvannen time, men man glemmer den ganske kjapt etter man er ute av kinosalen. Hvis det faktisk er starten på en ny trilogi får vi håpe den neste filmen gjør en bedre jobb på å fange magien som gjorde de originale så gøy. 

“Kung Fu Panda 4” regissert av Mike Mitchell. Med: Jack Black, Awkwafina, Viola Davis, Dustin Hoffman. Spilletid: 1 time og 34 minutter. Land: USA. 

Relaterte innlegg