Den siste delen av Hunger Games-serien er endelig her og oppgjørets time har kommet: Katniss og gjengen skal ta ned Capitol og Snow. Uten at jeg har lest bøkene, ble jeg veldig skuffet over den første delen og følte at man heller kunne kuttet ned filmen en god del og heller slått sammen de to delene. Etter å ha sett den andre delen står jeg fortsatt for akkurat det. Handlingen hopper rett inn fra del 1 og bruker faktisk en del tid på å sette opp selve angrepet. Politikken rundt det hele er fortsatt det som styrer startfasen i et forsøk på holde på frustrasjonen man føler rundt det som (ikke) skjer, men med en to timer lang prolog er det mer filmen frustrasjonen går utover.
Når de endelig kommer i gang med angrepet på Capitol, blir det bygget opp som den 76. versjonen med Hunger Games, med miner overalt og vakter på jakt. Det hele blir ganske antiklimatisk og spenningen blir aldri bygget opp så bra man burde håpet på og man får heller ikke den utbetalingen man ønsker seg. Det er derimot én scene som skiller seg ut meget godt ut her. En scene med “mutts”, mutanter, er bygget opp meget godt og spenningen i rommet er til å føle på like før de dukker opp. Kampscenen er også godt utført og man slipper heldigvis den overdrevne bruken av shaky-cam som man ser alt for ofte om dagen. Hele scenen er et av høydepunktene fra filmen og man får dessverre ikke nok av de i løpet av de 2.5 timene. Dessverre virker filmen ganske ferdig etter at de får rømt.
Siden actionscenene er holdt til et minimum, ble det mye tid til å fokusere på forholdet mellom Katniss og gutta sine. Det var fascinerende å se hvordan Peeta utvikler seg fra å være så hjernevasket som han var mot slutten av forrige film, men Gale bringer dessverre veldig lite til filmen. Han er den samme han har vært tidligere, får ikke noe mer å jobbe med og forsvinner egentlig fra filmen. Så bortsett fra Peeta og Katniss er det få karakterer i gjengen som får noe særlig tid til å påvirke oss som seere, noe som igjen gjør at deres død ikke betyr så alt for mye.
Katniss er den samme som før, tar på seg skylden for ting som skjer og tvinger andre til å trøste henne enda en gang, noe som i hvert fall jeg ble ganske lei av, mens Peeta faktisk får en ny og spennende side. Selv med to timer med kun oppbygging i forrige film, så klarer denne å bli litt langdryg til tider og man får aldri helt det utbytte man har ventet på. Når man så kommer mot slutten, tar den derimot seg ikke god nok tid og man får egentlig ikke tid nok til å reagere til det som skjer. Og når man strekker én bok til to filmer på til sammen fire og en halv time, bør man i hvert fall få en tilfredsstillende slutt.
The Hunger Games: Mockingjay - Part 2 – Regissert av Francis Lawrence; skrevet av Peter Craig, Danny Strong og Suzanne Collins; med Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Liam Hemsworth, Donald Sutherland, Julianne Moore. Spilletid: 2 t. 17 min. Land: USA. Premiere: 18. november. Aldersgrense: 12 år.
