Guttesprell som ender med en filmatisk flopp

Operasjon Arktis – Regi: Grethe Bøe-Waal – Filmkameratene AS – 1 t. 29 min.

Operasjon Arktis

Søskenflokken Julia, Sindre og Ida befinner seg i en flytteprosess atter en gang. Deres nye omgivelser blir for mye å bære for den viljesterke Sindre, etter et stygt sammenstøt med skolens bølle, og han rømmer av sted med søstrene tett i hælene. Flukten ledes av en redningshelikopter, som er i rute til deres hjemby Stavanger. Men etter en nødmelding fra en forskningstasjon på Svalbard, rettes kursen mot nord. Barna sniker seg av helikopteret i troen på at de er i Stavanger, og i de neste ukene må de kjempe mot Arktis’ ubarmhjertige elementer i håp om å bli funnet.

Filmen begynner med å følge en fangstmann, der det flettes inn nydelige landskapsbilder av Svalbard, introduksjonen er brå og vekker ikke større interesse for plottet videre. Da barna først introduseres er det vanskeligheter i historiene, så da barna endelig ankommer øya er eneste responsen jeg kunne møte var: særlig.

Selv for en barnefilm er storylinen rett og slett utrolig. Barna utforsker fangstmannens hytte og finner ut at de er isolert på øya, og dermed er hele filmen også dessverre det. Konfliktene søsknene støter er få og gjentakende, naturlig nok når karakterene befinner seg på Arktis: en øy som er øde og forlatt. Hvert minutt markerer seg, det er ingenting som vekker oppmerksomheten og hvis en voksen mann kjemper for å konsentrere på filmen, har ikke barn en sjangs. Med en vakker og idyllisk setting kunne filmen kanskje redde på cinematiske planet, noe som ikke skjer. De sjeldne landskapscenene er trollbindende, men filmen utfolder seg primært i en jakthytte. Hvorfor?

Som barnefilm hører det med at protagonistene skal igjennom en personlig utvikling. Operasjon Arktis er ingen unntak. Julia er usikker og redd, Sindre dumdristig og Ida er sarkastisk. Gjennom deres streif formes de mot det bedre. Dette klarer filmen på et elegant vis i det minste.

Konklusjon: Fra start til slutt var det ingenting som vekket interesse med denne filmen. Man blir lovet et eventyr, noe Operasjon Arktis ikke leverer. Som barnefilm har jeg vanskeligheter med å tro at barn kunne fanges av filmen. Konseptet er godt, men utføres på skuffende vis. Det er The Blair Witch Project om igjen!

Travis Ravn

25 år fra Los Angeles og har en kjærlighet for film i blodet. Om det måtte være en lattermild barneanimasjon eller en skrekkingivende horror, svart/hvit eller 3D, ser jeg kunst i bevegelse.