«Good Night, Oppy» – Rørende om menneskelig nysgjerrighet
En historie om to roboter som sendes ut i det store svarte mørket blir i realiteten en historie om mennesker.
«De Humani Corporis Fabrica» – Blodig alvor
En innføring i menneskekroppen fra fødsel til graven, «De Humani Corporis Fabrica» byr på mer enn bare hode, skulder, kne og tå.
«Hélène & Mathieu» – Døden på Vestlandet
Finnes det et bedre sted å dø enn Florø?
«My Policeman» – La Harry være musiker
Det er ingen historie mer fremtredende i skeiv diskurs enn ulovlig kjærlighet, men har vi ikke sett denne historien nok ganger snart?
«Neptune Frost» – Anti-alt
Se for deg at noen fyller Marx’ Kapitalen med hackervokabularet fra en introduksjonsvideo til internettet cirka 1990-tallet. Deretter setter de handlingen til det som trolig er et slags futuristisk Rwanda hvor trærne har kretskort festet oppover stammene, og folk har tastaturtaster limt på klærne. Vel, da er du fremdeles ikke helt i nærheten av å beskrive «Neptune Frost», verdens mest tettpakkede film. Neptune Frost handler i overflaten om Neptune, en intersex hacker, som etter å ha tatt livet av en prest flykter fra hjembygda, og Matalusa, en gruvearbeider omgjort til en hacker og leder av motstandsbevegelsen. De former et hackerkollektiv hvor de hacker seg inn i diverse institusjoner – banker, store selskaper, du vet, the Man med stor M. Under overflaten derimot, er det tettpakket med ideologi og samfunnskritikk. Det er Marxistiske perspektiver på gruvearbeidet og arbeiderklassen generelt, kritikk av det binære kjønnssamfunnet, anti-kolonialisme og sikkert en haug andre temaer som forsvant i den absolutte absurde verden filmen etablerer. Det føles uvanlig at en film legger så lite skjul på ideologisk standpunkt og at den presenterer så ekstremt mange standpunkt innenfor 1 time og 45 minutter, men det funker. Man får anti-kapitalismen trykket ned i halsen, men du setter pris på det. Det er definitivt ting det er mulig å kritisere i Neptune Frost. For eksempel, blir jeg innimellom dratt ut av filmens illusjonen. Produksjonen er åpenbart lavterskel og lavbudsjett, og tid tider gir den følelsen av å være en lang studentfilm; det er ingen grenser hvor mye superlim de må ha brukt i produksjonen. Men man tager hvad man haver, for historien skinner uansett gjennom. Har jeg nevnt at det er en musikal? Denne kaotiske, politiske smeltedigelen understrekes med fengende rytmer og rap. Musikken er en perfekt kompanjong til det urolige visuelle, og er uten tvil noe av det sterkeste ved filmen. Neptune Frost er dypt ideologisk og usedvanlig nyskapende. Den er mest sannsynlig ulik alt man har sett før, og det sier jeg i den mest positive forstand. Neptune Frost – Regissert av Anisia Uzeyman og Saul Williams. Med Cheryl Isheja, Bertrand Ninteretse, Eliane Umuhire og Elvis Ngabo. Spilletid: 1t og 45min. Land: USA. Norgespremiere: 20.10.2021
«The Story of Film: A New Generation» – For spesielt interesserte
Er det ein dokumentarfilm? Eller et tre timer langt videoessay? Ikke en gang regissøren virker sikker, men Ylva har sett det likevel!
«Sovekupé nr 6» – Enemies tog lovers
Da Laura, en finsk arkeologistudent, tar toget nordover fra Moskva for å se titusen år gamle helleristninger, møter hun Ljoha, en på mange måter stereotypisk gruvearbeider.
«Lille Mamma» – Alt en oppvekstfilm trenger og mer
Når Nellys bestemor dør, drar hun og foreldrene til morens barndomshjem, da hun i skogen møtersin doppelgjenger.