«The Rules for Everything» – Stilren og morsom debut, men…

Kim Hiorthøy debuterer med denne akkurat passe filosofiske og tidvis veldig vittige komedien.

Det er litt ekstra spenning knyttet til debutfilmer, og kanskje enda mer så når det er en norsk regissør det er snakk om. Dette er en film som utfordrer med sin særegne stil og fortellermåte, noe som er beundringsverdig i seg selv, og selv om den treffer det berømte spikerhodet med jevne mellomrom, er det ikke alt som fungerer like godt i mine øyne.

For The Rules of Everything er en snodig sak. Vi møter en familie på tre, som fort blir til to idet faren blir overkjørt av en buss. Storm på ti år blir alene igjen med sin mor, Agnes, som har sitt å stri med. Avstanden mellom mor og datter blir større og større, og de takler sprekkene i forholdet og det plutselige møtet med døden på hver sin måte. Mens Agnes stifter et underlig vennskap med den østeuropeiske selvhjelpsguruen Hrovje (stilig navn), forklarer Storm verden med et sett med regler: Atomer danner molekyler, molekyler danner katter og trær, katter og trær dør. Si ifra når det begynner å høres ut som en komedie.

Men det er den altså. Absurde hendelser og karakterer, underfundige dialoger og stilisert kinematografi får meg til å heve øyenbrynene og humre ektefølt titt og ofte. Men selv om mange av filmens morsomheter er subtile og intensjonelt rare, funker ikke humoren alltid like godt. Dog treffer filmen midt i blinken av og til, som for eksempel i en fantastisk keitete dansescene. I disse øyeblikkene er filmen mer som en litt sprø og stilisert komedie enn noe annet, og her blir filmens hovedproblem i mine øyne tydeligst: Den faller liksom litt mellom to stoler.

På den ene siden aspirerer den mot å være en forholdsvis alvorlig, filosofisk og stilisert sak, mens det virker som den innerst inne har et ønske om å være morsom. Dette er i utgangspunktet ikke selvmotsigende, og i sine beste stunder makter den å kombinere disse, men da filmen var slutt (forøvrig etter en MAGISK finale) tok jeg meg selv i å føle at det finnes en slags indre dissonans her.

Ispedd Storms fortelling møter vi en rekke vidt forskjellige bikarakterer: En snodig turistguide, et par grublende ambulansesjåfører og naboen som spiller høy musikk. Disse byr på finurlige sideplott, som selvfølgelig viser seg å veves sammen med Storms historie. Her blir noen av skuespillerprestasjonene litt stive, og karakterene hakket flate sammenlignet med Storm og Agnes, spilt av henholdsvis Tindra Hillestad Pack og Natalie Press. Begge gjør fantastiske jobber, og spesielt Storm er en fengende forteller og protagonist.

Et av filmens sterkeste kort er den visuelle stilen. Estetikken er særegen, interessant og ny, ikke minst takket være fotograf Øystein Mamens stødige hånd. Utsnittene er gjennomgående lekre, og hele filmen er filmet i 4:3-formatet som byr på en rekke litt uvante instillinger. Kuuult! Spesielt sekvensene hvor Storm forklarer reglene sine er blant høydepunktene, med en rekke stillbilder, ord og figurer klippet sammen med Storms indre monologer.

 

Sett under ett syns jeg det er vanskelig å helt sette fingeren på The Rules of Everything. Mens den delvis drifter litt retningsløst rundt i et nytt og spennende farvann, har den sine soleklare seiere hvor jeg tenker “Wow! Nå snakker vi!”. Jeg skulle ønske jeg digga den fullt og helt, kanskje spesielt fordi dette er en ny norsk regissør med mye på hjertet, og sånne liker vi, men The Rules for Everything når bare delvis opp. Jeg er veldig spent på hva Hiorthøy finner på fremover, for med mer bagasje i sekken tror jeg vi kan vente oss mye godt fra denne mannen.

 

 The Rules for Everything - Regissert av Kim Hiorthøy. Skrevet av Kim Hiorthøy og Isle Gheikere. Med; Tindra Hillestad Pack, Natalie Press, Pavle Heidler. Lengde: 1 t 27 m. Land: Norge. Premiere 27.01.