«The Shape Of Water» – En moderne skjønnheten og udyret

Jeg tror at som mange andre, hadde jeg veldig høye forventinger til denne filmen. Hypen rundt den har vært helt vill, og har frem til nå vunnet 87 og vært/er nominert til 255 priser, deriblandt 13 Oscar Nominasjoner. Og når favoritt-regissøren min Guillermo Del Toro har skrevet historie, screenplay og regissert filmen – må den jo være helt nydelig?

I filmen møter vi den ensomme og stumme Elisa Esposito (Sally Hawkins), som jobber som vaskedame på en hemmelig Amerikansk forskningslab en gang på 60-tallet.

Hun har sine vante rutiner som hun gjør hver dag. Hun står opp fra sofaen (hennes foretrukne sted å sove selvom hun har en seng?), tar seg et bad, koker noen egg og passer på at hennes nabo Giles (Richard Jenkins) får i seg noe mat – før hun går på jobb. Men denne dagen på jobb blir ikke helt lik de andre. Elisa og hennes kollega Zelda (Octavia Spencer) får beskjed om at de inatt skulle få inn en ny «ressurs». Den mest sensitive og viktige «ressursen» de noen gang har hatt der. Og med denne gavepakken kommer også mannen som fanget han; Richard Strickland (Michael Shannon) en sosiopat uten like som bare vil plukke «ressursen» fra hverandre for å se hvordan han fungerer inni.

Dette blir til en kamp mellom liv og død, russerne og amerikanerne, den vanlige jenta og militæret, kjærlighet og klokka.

The Shape of Water (2018) er en typisk klassisk filmfortelling som kan minne litt om en moderne Skjønnheten og Udyret. Jente forelsker seg i udyr, slemme mannen liker jente og vil drepe udyr. Må drepe udyr fort. Jente vil redde udyr. Og i rollene har vi Amelié fra Montmarte, Abe Sapien fra Hellboy og ja Gaston fra Skjønnheten og Udyret. Handlingen er derfor veldig forutsigbar.

Må legge til at Del Toros bestevenn Doug Jones er tilbake og spiller «ressursen», han er som alltid helt fantastisk flink, for en kroppsbeherskelse og bare – for en kropp! Sally Hawkins gjør også en kjempegod jobb som Elisa, en sjenert seksuelt frustrert jente som bryter ut av skallet sitt for kjærligheten, eller?

Selvom de begge er kjempeflinke, falt forholdet mellom Elisa og «ressursen» flatt for meg. Da det finnes brutale og direkte ubehagelige scener i filmen, så blir deres forhold alt for uskyldig. Det kan forstås som at de begge skal være så rene og vakre, uskyldige vesener, men noen stjålne blikk og lukkede dører ga meg ikke den «klump i magen» (eller «klam i hakket»)- følelsen. Man kan nesten føle at det er viktigere for Elisa å redde han bare for å være kul, enn fordi at hun elsker han.

Selvom historien er fin, og kostymene, redigeringen, den grønne – nei beklager – den teal fargen som går gjennom overalt i hele filmen, drar alt sammen og gjør den til et visuelt mesterverk ble jeg skikkelig skuffet.

Jeg forventet mer. Jeg forventet mer lidenskap, mer rariteteter som Guillermo er så kjent for, kanskje en vill plot-twist, jeg vet ikke helt hva jeg vil ha – men jeg følte det var noe som manglet da jeg gikk ut av salen. 

 

The Shape of Water - Regissert av Guillermo Del Toro, skrevet av Guillermo Del 
Toro, med; Sally Hawkins, Richard Jenkins, Michael Shannon, Octavia Spencer og
Michael Stuhlbarg. Lengde: 2t. 3min. Nasjonalitet: USA. Premiere: 23.02.2018.