«The Unknown Soldier» – Krig i mikroperspektiv

Trenger verden enda en film om andre verdenskrig med blå, grønne og grå fargetoner? Svaret er vel “tja”, men jeg sier ikke «nei takk» til The Unknown Soldier. Om den ikke er så innmari nyskapende, er det iallefall en knakende god film om helt vanlige finner, med hver sine historier og liv, som blir matet inn i en destruktiv krigsmaskin.

Filmen er basert på en finsk roman ved samme navn, som har en spesiell plass i finsk litteraturhistorie. Historien her er i utgangspunktet ganske så grei – et kompani sammensatt av folk fra forskjellige steder og samfunnslag kjemper mot russere i de syd-finske skoger under det som kalles fortsettelseskrigen. Dette er den tredje film-adaptasjonen av denne historien.

Mens det finnes mange krigsfilmer som påberoper seg å være realistiske, er det heller få av dem som makter å komme like tett på de involverte som The Unknown Soldier. Kamera er sammen med soldatene i skyttergravene, i tett løvskog, og over åpne elveleier. Det er langt mellom de episke oversiktsbildene og makroperspektivene. Lyd-arbeidet her er også helt eksemplarisk: Den intense nerven, skjerpa sanser, skudd og stemmer rett utenfor synsfeltet, sammen med lyden av skandinavisk skog plasserer oss akkurat der regissør Aku Louhimies vil – midt blant det lille kompaniet.

Nært kameratskap, slik bare krigsfilmer kan fortelle om, står sterkt i historien. Det er allikevel individene som er kjernen her, spesielt karakteren Rokka (Eero Aho), en skyteglad hardbarka bonde med avsmak for autoriteter. Eero Aho spiller svært godt, og hans rebelske, men jordnære lynne resonnerer godt med hva filmen egentlig handler om – mannen i gata som befinner seg i en ganske inhuman posisjon. Utenom Rokka blir ikke resten av kompaniet behandlet med like tydelig pensel, men vi ser allikevel indre og ytre konflikter utspille seg gjennom en lang krig.

Og krig er ganske ugly i The Unknown Soldier. Til tross for sjangerens iboende glorifisering av død og fordervelse, er det en overtone av meningsløshet og stillstand som akkompagnerer de intense krigsscenene. Det er heller lite blodsprut og innvoller sammenlignet med andre moderne krigsfilmer, det store ubehaget ligger i den tette kameraføringen og de altfor nære granat-eksplosjonene.

En åpenbart påkostet krigsfilm, som har sin store styrke i den ukomfortable nærheten til reelle, men umenneskelige forhold som utspilte seg i Finland og resten av verden under andre verdenskrig. Mantraet her er at The Unknown Soldier ikke pløyer ny mark, den minner på mange måter om klassikere som Saving Private Ryan, spesielt i estetikk og tematikk. Allikevel er det noe eget her, noe utprega finsk, nøkternt og ekte, som skiller filmen fra det ekshibisjonistiske sirkusshowet som krigsfilm fra Hollywood ofte kan bli. Alt i alt en flott, pen og intens film – jeg koste meg.

 

The Unknown Soldier (Tuntematon sotilas)- Regissert av Aki Louhimies; med DyAlina Tomnikov, Eero Aho, Johannes Holopainen. Spilletid: 2 t. 15 min. Land: Finland. Premiere: 9. februar 2018. Aldersgrense: 15 år