«Wonder» – En film om vennskap og det å være annerledes

Wonder er den splitter nye filmen til Stephen Chbosky, som er basert på New York Times’ bestselger-bok ved samme navn, skrevet av R. J. Palacio. Filmen handler om 10 år gamle Auggie (Jacob Tremblay) som er født med Treacher Collins Syndrom (TCS), en sykdom som påvirker utviklingen av bein og muskler i ansiktet. Han har tidligere blitt hjemmeundervist, men moren (Julia Roberts) har ikke lenger muligheten til å undervise, og sender han derfor på en vanlig skole. Dette fører med seg problemer, ikke bare for Auggie, men for hele familien, og spesielt storesøsteren Via (Izabela Vidovic) som blir glemt i alt styret. Familien er enormt overbeskyttende ovenfor Auggie, men ingen i like stor grad som faren (Owen Wilson).

Filmen er delt inn i flere deler hvor vi følger de forskjellige karakterene. Dette er en forvirrende inndeling av historien, men kun fordi vi følger flere karakterer i samme historie. Dette fører igjen til at vi ikke vet helt hvem vi følger, fokuset forsvinner i alt kaoset og historien blir uoversiktlig. 

En del av tematikken i filmen er favorisering av et barn ovenfor det andre, dette er noe vi kjenner spesielt sterkt på når det kommer til Via. Hun vokste opp i en familie hvor hun måtte akseptere å ikke være en prioritet, noe som kommer veldig godt frem i enkelte scener bl.a ved middagsbordet. Auggie har hatt en dårlig dag på skolen og reagerer derfor sterkt når mor og far begynner å spørre om hvordan det gikk. Han får da et raserianfall og løper inn på rommet sitt. Via blir derfor sittende alene ved bordet, hvor hun snakker med hunden om at de ikke engang orket å spørre hvordan dagen hennes var. Alt dette skaper en avstand mellom Via og foreldrene, hun begynner å skjule ting for dem og de legger ikke engang merke til det. 

Noe av det som skuffet meg mest med filmen var Owen Wilson, karakteren hans er kjedelig og ordinær. Dette er en klassisk rollefigur når det kommer til Wilson. Det verste er egentlig at det er en rimelig ubetydelig rolle, og kunne egentlig blitt kuttet fra filmen. Skuespillet i filmen var rimelig bra, i alle fall brukbart. Spesielt imponert ble jeg av alle barna som spilte overraskende bra, hvor Jacob Tremblay helt klart var den beste. Følelsene hans i filmen virket autentisk og man føler med han, og man kan føle både smerten og gleden hans. Filmen er enormt forutsigbar, historien er veldig oppbrukt og klisjéfylt, spesielt når det kommer til Auggie og Via. En gutt begynner på en ny skole, han blir mobbet, får plutselig venner, mister vennene igjen, det ordner seg og han blir den mest populære på hele skolen. Hun har ingen venner, møter en gutt, får automatisk en love interest, hun blir sett og får venner. 

Kinematografien er rimelig kjedelig gjennom hele filmen, men holder noen interessante elementer, hvor vi blant annet får noen fine bilder av skolegården ovenfra. Vi får også følelsen av at vi vitner flere hendelser gjennom Auggies øyne, som for eksempel når han spionerer på en samtale mellom foreldrene. Annet enn dette er det ikke noe som skiller seg spesielt ut. 

Alt i alt er dette en film som tar for seg flere viktige temaer, deriblant vennskap, det å være annerledes, familie og favorisering. Det som for meg gjorde denne filmen urealistisk var faktumet at Auggie har blitt hjemmeundervist hele livet, men er likevel usedvanlig smart og lykkes med omtrent alt han prøver.  Likevel syntes jeg det var en fin film. Har du lyst å være litt på gråten, le litt og få enorme mengder Star Wars-referanser er dette filmen for deg. Filmen sender også et fint budskap om å bli kjent med noen før du dømmer dem. Don’t judge a book by it’s cover. 

Wonder - skrevet og regissert av Stephen Chobsky; med Jacob Tremblay, Julia Roberts og Owen Wilson. Lengde: 1 t. 53 min. Land: USA. Premiere: 2. mars 2018. Aldersgrense: Tillatt for alle.