Meny Lukk

Zwart har foten i døra, kan han beholde den?

The Mortal Instruments: City of Bones – Regi: Harald Zwart – SF Norge

The-Mortal-Instruments-City-of-Bones-Image-01

Med Skyggejegerne: Demonenes by håper Harald Zwart å komme inn i de litt større Hollywood-kretser. Zwart viser at han har potensialet til å nå opp, men jeg er usikker på om han gjør det på første forsøk.

Historien i Skyggejegerne er ganske standard. En ung jente oppdager at livet hennes ikke akkurat var slik hun trodde det var, da hun oppdager at det eksisterer demoner og andre overnaturlige vesener skjult for oss vanlige dødelige. Når de kidnapper hennes mor bryter helvete løs, nesten bokstavelig talt.

Med seg i hovedrollene har Zwart med seg Lily Collins (Mirror Mirror) som Clary, Jamie Campbell Bower (Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street) som Jace og Robert Sheehan (Misfits) som Simon. Collins gjorde et godt inntrykk på meg mens Campbell Bower derimot godt kunne ha vært litt mer stabil i sin tolkning av karakteren Jace. I tilegg møter vi Jarred Haris (Sherlock Holmes: A Game of Shadows, Lincoln) i rollen som mentoren Hodges, en karakter jeg gjerne skulle ha sett mer av.

Filmens største problem er mangelen på overraskelser. Vi har sett historien før. Jenta forelsker seg i den nye, høye, mørke og mystiske figuren, mens bestevennen smertefullt ser på. Hvorvidt man kan legge skylden for dette på Zwart, og ikke
forfatter Cassandra Clare – hvis bok filmen er basert på – er en diskusjon man får ta et annet sted. Zwart har fulgt historien nesten til punkt og prikke uten større forandringer, noe som kanskje ikke var det lureste. Jeg tror nok at man kunne ha behandlet materialet litt mer fritt.

Nå skal det sies at jeg neppe ligger i målgruppen for denne filmen, men jeg kan likevel påstå at Zwart spiller på alle de riktige strengene. Filmen kommer til å treffe sitt publikum, og de planlagte oppfølgerne kan kanskje komme til å fylle tomrommet Twilight har lagt igjen hos en god del tenåringer.

Dette er forhåpentligvis Harald Zwarts fot innenfor døra i Hollywood – la oss bare håpe at det blir litt mer minneverdig neste gang.

Relaterte innlegg