40 Days of Silence (Chilla) – Regi: Saodat Ismailova – Usbekistan – 1 t. 28 min.
Filmen finner sted ute på landsbygda i Usbekistan, hvor vi følger fire kvinner av fire generasjoner. En bestemor, hennes datter, datterens niese Bibichas og hennes datter. Filmen følger hovedsakelig Bibichas, som utfører et tradisjonelt taushetsløfte som skal vare i 40 dager. Filmen skildrer denne stilheten, og all den støy som kommer fra naturen eller fra hennes slektninger, oppe i de fjerne ensomme fjellene, langt fra personer av det motsatte kjønn.
Som man sikkert kan gjette er dette en film med mye stillhet, men en poetisk stillhet. Lyden av denne stillheten er fantastisk, spesielt vindsusen fra fjellene og vanndråpene i en hule. Et rent, realistisk lydspor. Man føler virkelig at man er der. Det er også mange metalliske lyder som virkelig får fram den farlige melankolien man føler i ensomheten.
Filmen har en vakker, fargerik kinematografi. Mye av disse fargene kommer fra de tradisjonelle klesplaggene og dekoren inne i husene. Og ikke minst er det mange vakre landskapsbilder av de mektige fjellene som får fram en følelse av det å være isolert. Og isolert er kvinnene også for menn, som er fraværende i denne filmen. Og man ser altså en film om kvinner som må ta vare på seg selv.
Det er også en film som tar for seg kontrastene mellom livet på landet og i byen, og da spesielt gjennom tanten, som i motsetning til de andre, ikke er tradisjonelt kledd, men mer urbant og vestlig. Hun er også ofte opptatt med sin mobiltelefon, som i tillegg lager mye støy. Hun dro fra byen for å slippe unna sin voldelige mannlige partner. Man begynner å lure på om det er en mann som har påført Bibichas ulykke. Kanskje er det derfor hun tar dette taushetsløftet som straff?
Filmens statiske form og kinematografi, kan få filmen noen steder til å minne om Weerasethakuls Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv, i det at den blant annet skildrer overnaturlige elementer, som når Bibichas’ mor dukker opp som et spøkelse og oppmuntrer sin datter til komme seg igjennom taushetsløftet. Filmen er på samme måte også en fabel satt i moderne tid, i en verden som fremdeles ikke er avstumpet fra den overnaturlige tankegangen.
40 Days of Silence er nok en film som sliter litt på konsentrasjonen og er en tålmodighetstest, ved nettopp dens stillhet. Men den er uansett en fabelaktig film på grunn av dens vakre kinematografi og dens lydspor. En spennende, eksotisk film fra Usbekistan.
