Breathe (2017) er en film basert på det virkelige livet til Robin Cavendish, som ble smittet av polio og ble lam i hele kroppen da han var 28 år gammel. Det er debutfilmen til Andy Serkis, og er produsert av Robin Caverndish sin sønn, Jonathan Caverndish. Det er en film som tar for seg store deler av Robert Cavendish (Andrew Garfield) og hans kone Diana Caverndish (Claire Foy) sitt liv, og som skildrer hvordan de sammen overkommer hindringene i livet for sterkt funksjonshemmede på 60-tallet. Caverndish var den første med sin diagnose som greide å leve et liv utenfor sykehuset, og han har vært viktig i kampen for at fysisk utviklingshemmede kan leve normaliserte liv.
Historien er både rørende og motiverende, og Caverndish sin karakter går igjennom mye som er vanskelig å se på. Filmen skygger derimot over mange av de virkelige vanskelige og tøffe øyeblikkene i livet som sterkt utviklingshemmet, og Breathe når aldri en dybde i historien og karakterene sine. Dette gjør at filmen kan bli overfladisk til tider, og mange av scenene blir mindre virkningsfulle. Dette skaper en dårlig tilknytning til karakterene, som blir endimensjonale karikaturer, og handlingen, som blir forutsigbar og til tider kjedelig. Breathe er en film som ikke tør å skille seg ut, og dette gjør at den ofte føles lik mange av de typiske britiske dramaene. Det er ikke noe i filmen som står frem som nytt og unikt, og Breathe greier aldri å være mer enn en helt ok britisk film.
Både Andrew Garfield og Claire Foy spiller solide roller i filmen, og det er i følelsesladde scener mellom Robin og Diana at Breathe virkelig er på sitt beste. Det er bare dumt at introduksjonen av Robin og Diana er dårlig gjennomført, noe som gjør at man dessverre ikke blir tilknyttet til de før helt på slutten av filmen. Det er veldig vanskelig å virkelig bry seg om livene til karakterene, og mange av de sekundære karakterene har lite til ingen selvstendig personlighet. Både Robin og Diana Caverndish er imidlertid veldig interessante karakterer som har vært viktige forkjempere for utviklingshemmede, og dette kommer også tydelig frem i filmen.
Utviklingshemmede er svært underrepresentert på film, og denne filmen tar opp mange temaer rundt det å leve med fysiske utviklingshemninger og hvordan samfunnet behandler de med utviklingshemninger. Det er derfor dumt å se at filmen ikke går i dybden på de interessante temaene den tar opp. Breathe hadde potensiale til å bli en fantastisk film, men greier ikke skille seg ut nok blant et dusin britiske dramaer og faller inn i middelmådigheten.
Breathe er en film som har mye potensiale, men som fort faller inn i typiske trekk og virkemidler som man kjenner igjen fra flere britiske dramaer. Filmen prøver å ta opp temaer om utviklingshemning og hvordan samfunnet på 60-tallet behandlet utviklingshemning, men den tørr ikke gå i dybden på noe av det den tar opp. Filmen blir derfor overfladisk og til tider kjedelig. Det som derimot redder filmen er bra skuespill fra både Garfield og Foy som bringer liv til hver scene de er i. Det er en helt ok film, og hvis man er glad i britiske drama skal man ikke se bort ifra at man vil finne denne filmen underholdene. Breathe er en film som av og til overrasker med noen dype og hjerteskjærende scener, men den er ikke mye mer enn det.
Breathe - regissert av Andy Serkis, med; Andrew Garfield og Claire Foy. Spilletid: 1 t. 58 min. Land: England. Premiere: 03.11.2017. Aldersgrense: 9 år.
