Vi er kommet over halvveis gjennom festivalen og jeg har fått anledning til å få med meg to ytterligere filmer fra Ramaskrik-programmet. Så langt har ingenting prestert å skremme buksene av meg, men filmene fortsetter å være blant noen av festivalens mest unike og underlige filmfortellinger fortalt gjennom noen av festivalens vakreste bilder.
“The Lodgers” – Grotesk og arabesk
Etter å ha sett to filmer som foregår i relativ samtid så langt fra Ramaskrik-programmet bød The Lodgers på et forfriskende avbrekk i en klassisk gotisk setting. Men tross den klassiske settingen er historien forfriskende og ny. Vi følger et tvillingpar som er fanget i hjemmet sitt av sine egne forfedre og blir tvunget til å leve etter deres ønsker og regler. Historien er vakkert fortalt gjennom tidvis nydelige bilder og stilige visuelle effekter som bringer historiens horrorelementer til live. Historien leverer med en interessant tematikk som rører ved temaer som generasjonsskifte og modernisering, selv om det ikke er åpenbart hva filmen vil si om disse. Filmen er uansett både underholdende og spennende og lar nok ligge usagt til at man har ting å tenke på etter at man forlater salen.
NB: Det er to visninger igjen av filmen, kl 2100 Fredag og kl 2000 Søndag
“Double Date” – Sykt idiotisk
Jim er jomfru og det er dagen før han fyller tretti. Det haster å få gjort noe med dette før han blir et levende symbol på en fiasko. Men akkurat når det virker som alt håp er ute dukker to knallheite babes opp som virker veldig interesserte i både han og bestekompisen. I Double Date får man servert en blanding av nesten alle typer sjangerfilm. Vi begynner med en tittelsekvens som er en ren hyllest til grindhouse-sjangeren i glorete rød tekst mot et svart lerret. Og vi blir servert en historie som er en blanding av alt fra horror til buddy-film. Man får til tider en følelse at filmen er laget av studenter som desperat vil lage filmer som Edgar Wright. Resultatet blir åpenbart ikke like bra, men det er lite å si på de tekniske kvalitetene til filmen. Men jeg sitter igjen ganske splittet. På den ene siden er filmen så klisjefylt og low-brow at den både kan beskrives som elendig, patetisk og idiotisk, men på den andre siden satt jeg og små-fniste gjennom halve filmen. Den er så på kanten at du både kan ende opp med å elske den, hate den og være likegyldig. I mitt tilfelle endte jeg opp med å gjøre alle samtidig. Bare ikke gå inn i salen og forvent noe annet enn litt god gammaldags tolvåringshumor, for du får ikke noe særlig mer, men heller ikke mindre.
