Stieg Larssons Millennium-univers dukker opp på det store lerretet med jevne mellomrom. Først i 2009 på originalspråket med Noomi Rapace og Michael Nyquist i hovedrollene, i 2011 gjorde David Fincher et forsøk på en remake, og i dag kan man se Fede Alvarez sin frittstående oppfølger The Girl in the Spiders Web.
Filmen er til forskjell fra Finchers The Girl With the Dragon Tatoo ikke en remake av de svenske originalfilmene, den er basert på den fjerde millenniumboka Det Som Inte Dödar Oss, skrevet og utgitt etter Stieg Larssons død. Skuespillerne er heller ikke de samme som hos Fincher, denne gangen er det Claire Foy og svensken Sverrir Gudnason som spiller radarparet Lisbeth Salander og Mikael Blomkvist. Forholdet til Dragon Tatoo og byttet av hovedroller gjøres ikke noe stort nummer ut av, dette er simpelthen en historie satt i samme univers med de samme folka.
Denne gangen må superhackeren og overgripernes største frykt Lisbeth Salander slette et dataprogram som gir brukeren tilgang til alle verdens atomvåpen. Hvis du syns det høres generisk ut, så er vi helt enige. Jakten drar Lisbeth inn i en korrupt verden av sikkerhetstjenester, myndigheter, og tilfeldigvis også hennes onde søster. Wow!
Fede Alvarez sto bak et av 2016 sine høydepunkter Don’t Breathe. Da lente han seg på sine soleklare styrker som regissisør: Intens nerve, lekker realistisk action, og smarte horrortroper. Det holder dessverre ikke at biljaktene er tighte og slosskampene kule, når plottet er klønete presentert, relasjonene mellom karakterene minner om Zack Snyder sine pappfigurer, og klisjeene kommer som perler på en snor.
Selv Lisbeth Salander, en av de kuleste karakterene du kan tenke deg i en thriller, kommer til kort her; særlig sammenlignet med Noomi Rapaces nesten-too-much-men-allikevel-ikke tolkning fra originalfilmene. Claire Foys karakter er redusert til en hvilken som helst hardbarka action-helt, uten særlig dybde. Hun sloss og kjører motorsykkel uten å fortrekke en mine, og hele greia med at hun åpenbart er plaget og sliter med å omgås andre mennesker mangler tilstrekkelig sjel og taktfullhet. Tankene går til Jason Statham og lignende hardbarka actionmagneter.
Hacking er også en sentral del av plottet, og representerer en evig utfordring for filmskapere. Hvordan får man det til å se kult og uanstrengt ut, samtidig som det skal føles ekte? Holder det at Lisbeth trykker på en “hack security camera”-knapp på iPhonen sin? Svaret er farlig nærme ja i The Girl in the Spider’s Web. Det er vanskelig å kjøpe at hacking er en kunst når du med et par tastetrykk kan koble deg til samtlige overvåkningskameraer i en bygning, og danne et 3D-kart av bygget med små figurer som går rundt i sanntid.
Til tross for billig plot og mange uheldige klisjéer er filmen tidvis helt fin underholdning. Som sagt er særlig action-sekvensene gode, og stuntene er eksemplariske. Man skulle allikevel ønske seg mye mer av en slik film, som har kildematerialet i orden, et i utgangspunktet godt karaktergalleri, og en up-and-coming regissør.
The Girl in the Spider's Web - Regissert av Fede Alvarez; skrevet av Fede Alvarez og Jay Basu; med Claire Foy, Sylvia Hoeks, Synnøve Macody Lund, Stephen Merchant, Vicky Krieps, Sverrir Gudnason. Spilletid: 1 t. 57 min. Land: USA. Premiere: 09.11.18. Aldersgrense: 15 år
