Etter at prinsesse Atlanna (Nicole Kidman) flykter fra et arrangert ekteskap i Atlantis, møter hun og forelsker seg i et menneske. Når en dynastisk krig senere truer både Atlantis og menneskenes verden, må deres sønn Arthur (Jason Momoa) velge mellom et liv i eksil og en livsfarlig kamp for å redde verden.
Det er lov å være lei av superhelt-filmer nå. Det er lov å være mektig lei. Friske pust som Spider-Man: Into the Spider-Verse viser at sjangeren fortsatt har steder å gå, men Aquaman følger den vante oppskriften til punkt og prikke. Forutsigbarheten er smertefull, ikke minst tatt i betraktning av hvor mye som faktisk er vist og avslørt i traileren.
Samtidig er filmen vell så mye en fantasy-film som det er en superhelt-film. Undervannsverdenen er så tynget med CGI at den fremstår som en fantasi-verden mer enn noe annet, og man er overlesset med fantastiske beist, monstre, middelalderske konger og dynastier. Ikke at det har noen særlig positiv effekt.
Humoren er på nivå med Fast and the Furious-serien og et stykke under MCU i kvalitet. Dette går for det meste på subjektiv preferanse, det er lett å forestille seg at når halve kinosalen himler med øynene så får den andre halvdelen seg en hjertelig latter. Det forblir overfladisk, flatt og tørt, og prøver å dekke over karakterenes mangel på personlighet og dybde.
Jason Momoa er utrolig underutviklet i rollen som Aquaman, og hadde man ikke allerede sett han briljere i Game of Thrones og The Red Road så hadde det vært lett å stemple ham som en dårlig skuespiller. Akkurat som i den mye dårligere Justice League virker det som hans eneste formål er å være muskuløs og sexy. Det skal godt gjøres å finne noe mer i hans personlighetsløse karakter.
Enda verre er Amber Heard i rollen som prinsesse Mera, Aquaman sin romantiske interesse og sidekick. Heard fremfører sin mest ujevne og tidvis talentløse prestasjon noensinne. Joda, som med Momoa så er hun grei å hvile øya på, men hun ser også like latterlig ut her som hun gjorde i Justice League, med puppene på display og nå med knall rødt hår. En karakter så dårlig spilt og så dårlig skrevet i et slikt kostyme fremstår mer som en porno-parodi på Disneys Ariel enn en mektig superheltinne.
Flere av kostymene er komisk dårlige. Totalt fri for selvinnsikt beveger kamera seg inn på skurker og soldater som om de fremstår som kule eller fryktinngytende. I realiteten ser de mer ut som billige kostymer tatt rett ut av 90talls-serier som Power Rangers og Teenage Mutant Ninja Turtles.
Det eneste ordentlig bra og underholdende er enkelte kampscener. Spesielt en sekvens på Sicilia er velkoreografert og heseblesende, med lite klipping, et konstant bevegende kamera og ganske så god action. Dessverre klarer ikke James Wan å videreføre det til undervanns-scenene, der lignende øyeblikk bokstavelig talt drukner (sorry) i spesialeffekter.
Klimakset er atter en episk og generisk CGI-krig som er verken interessant eller nyskapende. Problemet er at ingenting står på spill. En så åpenbar og forutsigbar film så overlesset av spesialeffekter presenterer ingen realisme, ingen emosjonell tilknytning, og derfor ingen fungerende spenningskurve. Man ser på spesialeffekter i verdensklasse som det har kostet millioner av dollar og tusenvis av timer å produsere, og det evner ikke å imponere på noen plan.
Det er helt uforståelig hvorfor DC ikke gir opp sitt håpløse forsøk på et kinematisk univers. Etter katastrofalt dårlige filmer som Suicide Squad og Justice League, er Aquaman atter et desperat forsøk på en ny retning, og passer derfor ikke særlig godt inn med de tidligere filmene. Ei heller er den bra eller minneverdig nok til å bygges på for fremtidige tilskudd til universet. Det er på tide å la det hele dø og heller investere i gode individuelle superhelt-filmer.
James Wan gir oss noen underholdende og velkoreograferte kampscener samt en frisk og fargerik palett i et ellers monotont og dystert DCEU. Dessverre er det ikke stort mer positivt å si om denne 2,5 timer lange generiske filmen om atter en helt i atter en klisjéfylt affære. Aquaman er ikke særlig bra, men heller ikke veldig dårlig. Den er i bunn og grunn bare unødvendig.
Aquaman – regissert av James Wan; med Jason Momoa, Amber Heard og Nicole Kidman. Spilletid: 2t 23m. Land: USA. Aldersgrense: 12 år.
