May er 14 år gammel når hun blir giftet bort til en rik landeier, for å bli hans tredje kone. Det er ikke lett å fortsatt være et barn, som kanskje heller vil leke med barna til de andre konene, når det forventes at du skal utføre de ekteskapelige pliktene dine.
Gjennom vakre bilder og fantastisk kinematografi får vi et innblikk i hverdagen til denne velstående vietnamesiske familien, der klasseskillene er tydelige, men kjønnsrollene er enda tydeligere. Gjennom 1800-tallets tradisjoner og skikker forventes det at når du er jente har du én oppgave i livet, gifte deg og føde barn. I en scene der May forteller de andre konene at hun får vondt når mannen, som de alle deler, vil ha sex, får hun bare beskjed om at hun bare får late som at hun liker det. De vakre naturbildene som viser nydelige og idylliske omgivelser, står i sterk kontrast mot tvangsekteskapene med barnebruder. Kjærlighet har ingenting å si, her lever man etter plikt.
Ash Mayfair kommer her med en visuell perle som sin regi- og manusdebut. Da filmen er utrolig slowpace, med til tider svært lite dialog, kan den oppfattes som langtråkig om man ikke klarer å nyte de vakre bildene. Det eneste man kan stusse på er det typiske asiatiske lydbildet, som øker volumet betraktelig i kysse/stønne-scener. Må også legge til at skuespillet er fremragende, og da spesielt når det kommer til barna i filmen. Filmen handler i bunn og grunn om lidenskap, kjærlighet, familie og plikt, og gir oss et inblikk i en annen tid, og kanskje annen kultur, enn det vi selv er vant med. Kvinnene og jentene står i sentrum for fortellingen, selv om de kommer i andre rekke i familien. Et virkelig vakkert og imponerende førstegangsresultat.
Du kan se The Third Wife Onsdag 10:00, Torsdag 17:00, og fredag 21:30 på Prinsen Kino mens Kosmorama pågår.
