Singellivets byrder er mange, men en av fordelene med å være aktiv på datingmarkedet er muligheten til å se filmer med din utvalgde. Oss i Jump Cut ser derfor et behov for å sette sammen en liste over våre favorittfilmer som egner seg til å sees på et stevnemøte!
10. Paddington 2 (2017) Regi av Paul King
Da Paddington 2 var kinoaktuell i 2017 ble den såpass hederlig omtalt at den endte opp med å være den høyest rangerte filmen på rotten tomatoes med 100% positive tilbakemeldinger basert på vel over hundre individuelle anmeldelser. Man kan jo undre seg over hvorfor filmen om denne milde lille bjørnen skulle bli så godt mottatt, men når man først ser filmen er det faktisk ingen grunn til hvorfor ikke. Dette er nemlig en film som er så raus, så varm, og så positivt ladet at den kan gjøre selv den sinteste oksen av en type til å fremstå som Dalai Lama.
Oppfølgeren til 2014’s Paddington tar alle de gode elementene fra forgjengeren og cranker dem opp fem hakk – sjarm, lune karakterer og en sprudlende fornøyelig visuell film.Paddington har siden forrige films slutt etablert seg godt inn hos familien Brown, og i anledning med tantas hundreårsdag vil vår hatt-og-frakk-kledde venn finne den perfekte gaven. Gaven blir stjålet, og fornøyelsen (for vår del) begynner.
Om du er stressa, lei deg eller bare vil drepe et par timer bør du gjøre deg selv en tjeneste å se både denne og forgjengeren. Finere filmer for hele familien skal du se lenge etter.
9. Gone Girl (2014) Regi av David Fincher
I ‘Gone Girl’ følger vi Nick (Ben Affleck). Nick er en useriøs mann som har mistet kjærligheten til sin kone Amy (Rosamund Pike). Når Amy forsvinner under mystiske omstendigheter startes det en enorm etterforskning får å finne henne. Etterforskningen tar enorme svinger, når et valentins spill fra Amy setter Nick frem som den skyldige.
Gone Girl er en veldig bra komponert film. Historien i seg selv er fantastisk, den har en ny vending rundt hver eneste sving og min forventning til slutten blir i løpet av filmen endret en million ganger. Alle karakterene i denne filmen har en stor betydning der de enten aktivt bidrar i historien eller der de representerer en tolkning av historien. Denne historien er enormt sinnsyk og den er på en rar måte ufattelig sexy.
En god historie er viktig, men visst man ikke kan fortelle den er man like langt. Selvfølgelig et problem som selveste David Fincher ikke har. De siste 30 årene har Fincher stått som en de fremste thriller regissørene og han viser hvorfor med Gone Girl. Hvordan Fincher leker med narrativen i filmen er spesielt. Karakteren Nick går frem og tilbake fra å være verdens ekleste mann til å være et uskyldig offer, samme kan sies om Amy. Måten Fincher fremstiller karakterene er brilliant.
Skuespillerne i Gone Girl er perfekte. Jeg har alltid vert litt usikker på Ben Affleck, og jeg har ofte stilt litt spørsmål ved hans spill, men jeg må bare bøye meg i støvet her. Gone Girl er Ben Afflecks fremste prestasjon og han passer perfekt in i hver eneste dialog og scene. Rosamund Pike er og ufattelig god i Gone Girl, jeg er enda usikker på om jeg elsker eller hater henne. Neil Patrick Harris er også med i denne filmen og slår til med en skremmende sterk beskrivelse av sin karakter Desi Collins. Skuespillerens evne til å sakte avsløre karakterens manipulerende og giftige maskuline tendensar gir meg gåsehud.
Dette er en fantastisk thriller, men dette er ikke en thriller liste. Dette er en date-liste og derfor må jeg sette Gone Girl inn i et romantisk lys. Gone Girl er på sin egen forstyrrende måte enormt deilig. Blandingen av filmens intense natur og karakterenes forhold gir opplevelsen en opphetet stemning som bare må settes frem. Jeg må heller ikke glemme tilbakeblikkene til starten av ekteparets forhold der filmen er genuint romantisk.
Til slutt er det bare en ting å gjøre. Kom deg på tinder og inviter en søt person på film-date. Dra gjerne frem en god vin og server noe lite å spise. Sett til slutt på Gone Girl og la Fincher gjøre resten. Ingenting er mer sexy enn Gone Girl.
av Truls Hustad
8. Casablanca (1942) Regi av Michael Curtiz
Kystbyen Casablanca nordvest i Afrika har under 2. verdenskrig blitt en essensiell del av mange flyktningers rute til sikkerhet. Som en følge av dette er byen blitt et sted hvor korrupsjon rår og hvor ingen er trygge. En som har utnytta denne situasjonen til det fulle er Rick Blaine, som etter å ha flykta selv åpna bar i byen. Sammen med politimester Renault har Rick mye å si når det kommer til hvem som får dra fra Casablanca. Når Ricks elskede Ilsa Lund ankommer byen med motstandshelten Laszlo endrer bildet seg helt. Det oppstår et trekantdrama fylt med kjærlighet, svik og politikk som utgjør denne klassikeren.
‘Casablanca‘ er på mange måter et kontroversielt valg for mange når det kommer til denne lista. Den er på mange måter veldig gammeldags og utdatert, men på den andre siden så er jo også dette forventa av en film fra 40-tallet. Med det sagt vil jeg argumentere for at dette bare bygger opp under hvorfor Casablanca skal på lista. For etter min mening er det alltid godt å ha noe å kommentere på eller tøyse om på en slik kveld.
For denne anledningen testet jeg ut nettopp denne filmen på noen jeg elsker veldig høyt og som jeg har mang en filmdate med, nemlig muttern. For det er ikke gitt at en filmdate må være romantisk på den måten de fleste kanskje legger i ordet date. Muttern hadde ikke sett filmen før og var mer enn glad for forslaget. Jeg kan trygt si at vi begge er enige om plassen Casablanca har fått på lista, som en av de mer koselige og romantiske filmene der ute.
Kjærligheten mellom ikke bare Rick og Ilsa, men også mellom Laszlo og Ilsa virker så genuin. Man veit helt ærlig ikke hvilket par man heier på til slutt. Når det er sagt er det jo ikke sånn at de er de eneste minneverdige karakterene. Spesielt Carl, Sam og Sascha er blant noen av de som gir denne filmen enda et lite gir. Sam sin «As Time Goes By» må være en av verdens absolutt fineste sanger, og er kanskje etter min mening det beste med filmen.
Det er ingen tvil om at dette er en film alle burde få sett. Selv med tydelige preg av utdaterte verdier, var og forblir denne filmen nyskapende. Om det er på en date, aleine eller med familien, så slår sjelden Casablanca feil. Hvis du ender opp med å sette den på, enten hvis du sett den før eller ei. Prøv å tell hvor mange drinker som blir bestilt og ikke drukket opp!
7. 365 Dager (2020) Regi av Barbara Bialowas og Tomasz Mandes
Denne filmen er noe for seg selv – på godt og vondt. Mest vondt. 365 Days handler om det sicilianske mafiamedlemmet Massimo, som har fått øye på salgskvinnen Laura. Han han forelsker seg i Laura, eller bare synes er veldig pen. Sannsynligvis sistnevnte.
Jeg tror ikke han vet noe annet om henne enn at hun er veldig attraktiv. Massimo, som den sjarmøren han er, kidnapper Laura fra ferien med mannen sin, og kaster henne i kjelleren sin. Her får hun vite at hun skal være kidnappet i 365 dager. På den tiden forventer Massimo at hun skal forelske seg i han. Om dette ikke skjer slipper hun fri. En helt grusom ting å gjøre, men det funker faktisk.
Hun lar seg ikke overbevise med det første, men i én spesiell scene begynner holdningene hennes til Massimo å endre seg. Massimo binder fast Laura, og skal vise henne hva hun går glipp av. Inn spaserer en flott frøken i undertøy, og forventningene er høye. Kommer Laura til å bli overbevist av het samleie mellom Massimo og undertøysfrøkna? Jeg må skuffe. Noe samleie blir det ikke. Massimo får derimot en god gammel blowjob! Det er det Laura går glipp av. Å gi Massimo en blowjob. Absurd, ikke sant? Enda mer absurd er det at det funker.
Etter denne hendelsen har Massimo og Laura seg med hverandre, og stopper ikke med det første. Dag etter dag koser de seg, mildt sagt. Det skjer andre ting og, men det er så sykt elendig historie at det ikke er verdt å skrive om engang. 365 Days er en grusomt dårlig film, med en helt forferdelig handling og grusom dialog. Den har til tross dette fortsatt endt opp på listen vår over de 10 beste filmene å se på date. Jeg skal forklare hvorfor mens jeg krysser fingrene for at mamma, pappa og besteforeldrene mine ikke leser denne teksten.
365 Dager er nemlig fantastisk bra i visse scener; sexscenene. Ser du denne med daten din garanterer jeg nesten at du får deg noe. Sexscenene mellom de to guddommelig vakre menneskene Massimo og Laura kan få fart i selv den slappeste snurrebassen, så det skal godt gjøres å ikke ville finne på sprell i sengehalmen selv mens man ser denne. 365 Dager er en politisk ukorrekt søppelkasse av en film. Men langt, langt nede, midt i søppelkassa skjuler det seg en skatt. En skatt som er oscarverdig, dersom “beste pulings” var en oscarkategori.
6. Call me by your name (2017) Regi av Luca Guadagnino
‘Call Me by Your Name’ er definitivt en trygg løsning for din potensielle datekveld. Filmen som er basert på romanen fra Andre Aciman med samme navn, har fanget stor popularitet siden filmens utgivelse i 2017. Filmskaperen Luca Guadagninos adapsjon av boken, er en vakker og varm fremstilling av ungdommelig forelskelse.
17 år gamle Elio (Timothee Chalamet) tilbringer sommerferien i Nord-Italia, da hans far tar inn en amerikansk vikar ved navn Oliver (Armie Hammer). Det oppstår et bånd mellom de to, som raskt utvikler seg til noe mer. Herfra og ut blir vi vitne til en historie om vennskap, familie og nærhet.
Å se denne filmen på en kald årstid får en virkelig til å lengte etter varme sommerdager. CMBYN fremstår også varm på andre områder. Prestasjonene til både Timothee Chalamet og Armie Hammer er fremragende, men det er deres kjemi som gjør denne filmen virkelig sterk. I tillegg gjør Michael Stuhlbarg en kjærlig figur i sin portrettering av Elios far, som for meg er en veldig undervurdert birolle.
Vakker, umenneskelig vakker, er en underdrivelse av bildene publikum blir presentert i CMBYN. Fremstillingen av det som skal være en italiensk sommerby, fanges på en måte som omfavner historiens virkelighetsnære elementer. Det samme kan sies om musikken fra Sufjan Stevens, som i tillegg har et elegant preg på filmens utfoldelse.
Guadagninos Call Me by Your Name er ideell for en kveld der romantikk og hygge står på agendaen. Hjertevarmende skuespillerprestasjoner og en idyllisk setting, gjør filmen til en verdig adapsjon av romanen.
5. Scream (1996) Regi av Wes Craven
‘Scream’ er en film i en kategori for seg selv, den klarer å gjøre narr av skrekk sjangeren samtidig som den markerer seg som en klassiker og en av de beste innenfor sjangeren. Den tar for seg det klassiske «teen slasher» konseptet og eleverer det til nye høyder ved å være en av de få skrekkfilmene som klarer å overraske seeren med ikke bare plot twists, men også å bryte noen av normene som vi for ofte ser i skrekk.
En vennegjeng i den lille byen Woodsboro blir forfulgt og trakassert over telefonen, samtidig som døde kroppen stabler seg opp. Hele byen lever i frykt for en seriemorder i en svart kappe og skrik maske. Alle tegnene peker mot at morderen er noen de kjenner, eller i hvert fall noen som kjenner til dem.
Skrekkfilmer har lenge vært en viktig del av en «date night», spenningen og stillheten er elektrisk. Fingernegler blir gravd inn i armene til hverandre, skrik og bankende hjerter følger med. Scream klarer selvfølgelig å tilfredsstille med nok skremsel og frykt, men der den virkelig skinner er i atmosfæren den skaper. Selv i filmen er alle «drop dead gorgeous», mye pusting og pesing, langvarig øyekontakt. Perfekt for å sette tonen for daten.
Scream er frekk og original, for førstegangs seere blir det vanskelig å ikke følge med spent. Det er Screams rewatchability som gjør den perfekt som en oppslukende film eller bare noe å ha på i bakgrunnen. Sexy mennesker, blood, skrik, plot twists, jump scares, morsomt og originalt manus og Matthew Lillard! Hva mer kan du etterspørre? Dette er en film som best spares til tredje date.
4. Rango (2011) Regi av Gore Verbinski
I eit terrarium bak i ein bil på veg gjennom ørkenen sit ein kameleon utan namn. Den eventyrlystne kameleonen har aldri hatt eit «ekte» eventyr då livet hans i stor grad har gått føre seg innanfor terrariets glasveggar. Dette endrar seg på eit blunk då bilen køyrer over noko, og glasburet blir slengt ut av bilen og knuser på den steikjande asfalten. Kameleonen søkjer ly frå den harde sola i landsbyen «Dirt», der han adopterer namnet Rango og fell hovudet først inn i det som skal bli eit herleg westerneventyr.
‘Rango‘ er ikkje på denne lista nødvendigvis fordi det er ein særleg romantisk film, men fordi den rett og slett er grådig moro. Handlinga i filmen er engasjerande heile vegen gjennom og stemmeprestasjonen til Johnny Depp som tittelkarakteren er fabelaktig. Det visuelle i filmen er eit av dei desiderte høgdepunkta då den deilige animasjonen og westernestetikken er grunn nok til å sjå filmen i seg sjølv.
Det er nettopp på grunn av kor herleg den er at Rango når fjerdeplass på vår liste. Den fungerer like godt som sterk underhaldning som den gjer som eit behageleg bakgrunnsteppe dersom interessa for å prate med daten din skulle vere større enn behovet for ei god handling. Det skal mykje til for å slå feil med ein film som Rango.
3. Portrett av en kvinne i flammer (2019) Regi av Céline Sciamma
Få filmar ar ei meir potent kjærleikshistorie enn Céline Sciamma sin vakre ‘Portrett av en kvinne i flammer’. Ein såkalla ‘slow-burn’, den sakte oppbygginga mellom Héloïse (Adèle Haenel) og Marianne (Noémie Merlant) vekkar stor interesse, og kvar handlinga skal gå er frykteleg spanande. Sciamma tek seg god tid i utviklinga av førehaldet mellom dei to og eg ville ikkje hatt det på noko anna vis.
Energien mellom dei to hovudrolleinnhavarane er mykje av grunnen for at filmen faktisk fungerar. Den fyrste timen er via nesten eksklusivt til kroppsspråk og blikk, som gjev tilskodaren mykje å gjere sjølv i tolkinga av filmen. Dette vart heldigvis ei svært givande oppgåve då filmen er så ufatteleg vakker, og handlinga engasjerande frå start til slutt.
Eg trur denne filmen eigentleg er litt for trist til å sjå på fyrste date, men om du vil leve livet farleg så er det sjeldan ei feil anleding for å sjå Portrett av en kvinne i flammer. Det er som å sjå måling tørke: men på ein kåt måte.
av Jonas Mæland
2. La La Land (2016) Regi av Damien Chazelle
Hva er bedre på en date enn en praktfull musikal, med vakker lyssetting, nydelig musikk og en sterk og fin historie? ‘La La Land’ krysser av alle boksene for hva som trengs for å gjøre en kveld til noe litt mer magisk: en kjærlighetshistorie som man selv bare kan drømme om.
Selv med en slutt som ikke er helt typisk for kjærlighetsfilm sjangeren, så klarer denne å spre kjærlighet på en så fin måte at hvis daten din ikke gir deg et kyss etter filmen så er det hun som er problemet. Og om filmen ikke faller helt i smak, noe som er uhørt, men kan hende man ser filmen med noen ukulturelle svin, så er det uansett en glede for jentene å se Ryan Gosling i 2 timer, rettelse, en glede for jentene OG guttene.
Så man får uansett masse ut av denne filmen. Bringer man med et glass rødt, noe godt å tygge på og (hvis du er meg) spiller La La Land theme song på piano i etterkant bare for å flexe (det er det eneste jeg kan på piano), så er dette svaret på en god date som er sikker på å ende opp i en date nummer 2, eller et ligg, spørs hva du er ute etter. Derfor er La La Land (nesten) en perfekt date-film.
1. Rottatouille (2007) Regi av Brad Bird
Tiden er kommet for innetid og derfor innedates! Og med det en gylden mulighet til å ta opp tiårets barnefilm, og se den i et nytt lys, eller med en ny person. ‘Rottatouille’, regissert av Brad Bird, er en film om en rotte som lager mat og til tider klår med sinne lille poter på mannen oppkalt etter en pasta. Hva kan være mer romantisk?
Rottatouille handler om en liten rotte, Rémy, som kun vil en ting – å koke! Når han mister familien sin i Paris’ skumle gater, finner han veien til et kjøkken hvor han med sin tobente venn Linguini får en uvanlig mulighet til å gjøre det han elsker.
Paris, kjærlighetens by! Hva er mer romantisk enn en film om mat, vin og skadedyr (som naturligvis også lager maten)? Jo kanskje litt god musikk, noe filmen har mye av. Michael Giacchino er geniet bak Rottatouille’s filmpartitur, og landet filmen en Oscar-nominasjon for beste originale filmmusikk. To år senere tok han med seg prisen hjem, denne gangen for filmen ‘Se Opp‘ fra 2009.
Et mesterverk i både musikk, animasjon og ikke minst dubbing, er filmen en viktig del av Pixar’s gode samling av animasjonsfilmer. Aller viktigst å nevne er at filmen greier å fange en spesiell stemning, samtidig som den skaper en koselig atmosfære hos de som ser den. Det er også et par romantiske innslag mellom karakterene i filmen, som kanskje kan hjelpe filmens romantiske formål?
Animasjonen av de gamle franske gatene, bilene og ikke minst solnedgangen som farger himmelen rosa over milevis av tak, gjør filmen til en utrolig bra visuell filmopplevelse. Veldig interessant er også at flere kokker priser hvor realistisk filmen viser et profesjonelt kjøkken, og ikke minst detaljene i animasjonen av det franske kjøkkenet. Pixar’s øye for detaljer ble ekstra synlig i denne klassikeren.
Filmen, som vant en Oscar for årets animasjonsfilm, fungerer like bra om du ser den med en venn i Paris (prøvd) eller på date hjemme (også prøvd). Den er koselig, søt og hjertevarmende. Filmen står for stemningen, resten må du naturligvis fikse selv!
