Er dette en film om lyd? Er det en film om besettelse og lidenskap som leder til et nytt nivå av innlevelse? Er det en film om seksuell oppvåkning? Er dette tidenes sykeste “coming of age” film? Ja til alt egentlig.
Introverte Ewa (Simone Bucio) har blitt lurt inn i en ny jobb foleyartist. Det dette innebærer er at hun må lage et lydspor til en reklame for et litt tvilsomt merke med antidepressiva. I denne reklamen er det den majestetiske skapningen, hesten, som står i fokus. Ewa fordyper seg ivrig i kunsten å lage hestelyder, og det går ikke lang tid før hun vokser en hale.
Først og fremst er filmen utrolig skarp og vakker å se på. Den er filmet på 16mm som gir den et preg av historikk. Vi blir med Ewa i hennes transformering (bokstavelig talt) til en selvsikker kvinne med hale, og det visuelle gir nesten en dokumentarisk følelse. Simone Bucio viser også utrolig selvkontroll og eleganse i hennes fremstilling av en gradvis galopperende arbeidskvinne som gjør det hun har lyst til. Hun har en forlokkende mimikk som gjør at hun passer utmerket til rollen.
Vi blir introdusert til en litt tilfeldig botaniker (Sebastian Rudolph) som skal hjelpe Ewa i hennes oppvåkning som hestejente, men hans karakter ble litt malplassert. I scenene der hans karakter forfører og nærmest konspirerer for å “temme” Ewa, ville det vært mer interessant å se henne utforske dette aspektet på egenhånd.
Skal jeg prøve meg på noen tolkning vil jeg tro at halen symboliserer kvinnelig, eller personlig, frigjøring. Ewa får selvtillit av halen, og hun tar mer kontroll over eget liv jo mer hun hengir seg til sin metamorfose. Filmens beste scener er når hun får trave lykkelig på gaten med halen i vinden. Filmens nederlag er den utrolig forvirrende klippingen som har et skuffende stort potensiale. Skuespillet til enkelte biroller er også til tider komisk og pinlig, som fullstendig kræsjer med filmens tonalitet.
Førstegangsregissør Ann Oren gjør et utrolig godt førsteinntrykk med “Piaffe”. Selv om filmen har sine svakheter, er det hele enn fabelaktig absurd debut som setter Oren på kartet for fremtidige filmer med høyere budsjett. Dersom du ikke har noe imot litt kroppskrekk, tysk syremusikk og erotikk vil “Piaffe” være en film du bør få med deg før uka er over.
"Piaffe" regissert av Ann Oren. Med: Simone Bucio, Simon(é) Jaikiriuma Paeteau, Sebastian Rudolph. Spilletid: 1 time og 26 minutter. Land: Tyskland.
