Det er en unik ensomhet som svever i lufta i denne tolkningen av den japanske romanen “Strangers”. En skulle ikke trodd at et varmt barndomshjem, familiefrokost og et lys i enden av tunnelen kunne være så sårt.
Adam (Andrew Scott) bor alene i en blokk i London der han prøver å skrive et manus basert på bilulykken begge foreldrene hans omkom i for 30 år siden. Blokka han bor i er for det meste tom, men en kveld etter at brannalarmen har gått, banker Harry (Paul Mescal) på døren for litt selskap. Imens Adam og Harry blir bedre kjent med hverandre, drar Adam stadig vekk på besøk til sitt barndomshjem der foreldrene hans enda bor, som fryst i tiden.
Regissør Andrew Haigh har tatt den mystiske og forlokkende ruten når det kommer til regi. Filmen er fylt av vakkert belyste vinduer og speil, nesten som å stå utenfor og kikke inn. Det er en underliggende lengsel i alle utsnitt, og man får virkelig kjenne på at det er noe dypt og inderlig som mangler hos Adam i måten omgivelsene hans ser ut på.
Noe som virkelig gjør filmen så utsøkt, er de to hovedfigurene. Scott spiller Adam som en “liten” fyr som sitter uforløst fast i en barndom han skulle ønske ikke tok så brått slutt, og Mescal er den gåtefulle men varme omfavnelsen som Adam trenger. Disse to skaper rett og slett magi der de utbretter intimt om sorg, savn og det å finne husly hos andre.
God film vekker de inderligste reaksjonene på godt og vondt. Det er lett å være generøs med poengene når en ser så mange gode filmer, men man må være ærlig når man kjenner at det ikke er noe å trekke ned for. Gå inn i denne filmopplevelsen med tanken om at du nå skal få dvele i den mest menneskelige lengselen, betingelsesløs kjærlighet. Denne filmen grep meg virkelig, og den vil ikke slippe taket.
"All of us strangers" regissert av Andrew Haigh . Med: Andrew Scott, Paul Mescal, Jamie Bell og Claire Foy. Spilletid: 1 timer og 45 minutter. Land: Storbritannia . Aldersgrense: 12 år. På kino 16. februar.
