Zero Dark Thirty – Regi: Kathryn Bigelow – Annapurna Pictures
Zero Dark Thirty tar for seg den ti år lange jakten på Osama Bin Laden i kjølvannet av angrepene på World Trade Center og Pentagon, 11. september 2001. Filmen er Bigelows første spillefilm siden Oscar-vinnende The Hurt Locker (2008), og har gjenforent henne med manusforfatter og produsent Mark Boal. Filmen følger CIA-agenten Maya (Jessica Chastain), og andre medlemmer av CIA i perioden 2003-2011.
Filmer som denne er spesielle i den forstand at de ofte baserer seg på sannheten, uten at filmskaperne har den fulle oversikten over hva som egentlig skjedde. Når det gjelder jakten på Bin Laden, ble alle deler av operasjonen holdt hemmelig underveis, og først i ettertid har detaljer blitt offentliggjort. Samtidig er fortsatt store deler informasjon hemmeligstemplet, og kanskje får vi aldri vite helt sikkert hva som foregikk i kulissene i de ti årene fram til Bin Laden ble funnet i 2011. For mange blir nok Zero Dark Thirty ikke bare en gjenfortelling av hvordan noe skjedde, den blir selve grunnlaget for vår oppfattelse av historien.
Nettopp historien ligger til grunn for selve filmen. Selv om vi følger Maya i mer enn syv år av hennes liv, blir vi ikke spesielt godt kjent med henne. Chastain er riktignok strålende i rollen, men Zero Dark Thirty er en enda større suksess for regissør Bigelow og manusforfatter Boal. Historien fortelles på en realistisk og nærmest skitten måte. Det legges ingenting imellom, verken i torturscener eller på CIA-kontorene. Karakterene kan sammenlignes med et kobbel rottweilere, som kjemper så intenst for det de tror på, at de av og til ender opp med å kjempe mot hverandre. Hele tiden blir man minnet på at krig og kampen mot terror er ubehagelig og vond, ikke bare for ofrene, men også for heltene.
Zero Dark Thirty er en intens og troverdig thriller, der glimrende kinematografi, klipp og lyd får oss til å glemme manglende karakterutvikling.
